– Vi finner store effekter, sier Simen Markussen ved Frischsenteret.
Sammen med kollega Knut Røed har han evaluert kvalifiseringsprogrammet. Programmet kom som en konkretisering av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens (Ap) krav til sosialklienter i 2005 om «å stå opp om morran». Det retter seg mot langtidssosialklienter eller folk som står i fare for å bli det, ofte flyktninger og rusmisbrukere.
– Dette tiltaket retter seg mot folk som står langt fra arbeidsmarkedet, sier Markussen.
Gikk på smell
Knut Idland (44) drev et lite bemanningsfirma og gikk på en smell etter finanskrisen. Han dro til Trøndelag, men arbeidsgiveren der la ned, og han vendte tilbake til Oslo. Det ble nær seks måneder i kvalifiseringsprogrammet, arbeidspraksisplass og nå midlertidig jobb i et firma som selger utstyr til byggebransjen. Der kjører han ut varer, betjener lager og gjør alt mulig forefallende.
– Kvalifiseringsprogrammet ga en type verdighet og forutsigbar inntekt, men det er et problem at bedriftene utnytter folk ute i praksis. De kan lett bli sett som annenrangs, satt til alt mulig. Og bedriftene sparer stort på lønn, sier Idland.
– Jeg synes vi som står på kan få litt mer enn dem som bare har sosialhjelp. Det er ikke rett at kvalifiseringsprogrammet gir mer enn trygd når du ser på hva du har igjen etter skatt og boligutgift, sier Knut Idland.
De som deltar på kvalifiseringsprogrammet får en forholdsvis romslig ytelse, rundt 176.000 kroner per år. Dette er klart mer enn de kan regne med som sosialhjelpsmottagere. Til gjengjeld er det strenge krav til at de deltar i aktiviteter, i form av arbeidstrening eller kvalifisering. Samtidig blir de tett fulgt opp av Nav-kontoret.
– Programmet er en kombinasjon av to skoler. Noen er opptatt av at fattigdom i seg selv skaper er fattigdomsfelle, fordi de som er fattige lever i en stresset situasjon og ofte må ta kortsiktige avgjørelser, slik at de ikke kommer ut av situasjonen. Dette programmet gjør noe med det. Den andre skolen er opptatt av at hvis ytelsen er for generøs, gjør det også det vanskelig å komme ut av det, sier forsker Simen Markussen.
Motivert
De som deltar på programmet må selv være motivert for å få til en endring i livet. Hvis forskerne bare hadde sammenlignet hvordan det går med deltagerne i forhold til dem som ikke deltar, ville de overvurdert effekten av ordningen. For å skille ut effekten av programmet, har forskerne benyttet seg av at programmet ble innført gradvis rundt i landet. Dermed kan de studere sammenlignbare grupper i kommuner med og uten tilbud om kvalifiseringsprogram.
Konklusjonen er at programmet i betydelig grad bidrar til å få brukerne inn i arbeid. Mens deltagerne i utgangspunktet har en sannsynlighet på åtte prosent for å ha en jobb, er sannsynligheten steget til 24 prosent fire år etter at de startet på programmet.
Den økte jobbsannsynligheten gjelder bare for småjobber, det vil si med inntekt rundt 88.000 kroner i året. Sannsynligheten for å få jobber med høyere inntekt, øker nesten ikke.
– De kommer ikke ut i gode jobber, men de får jobb, sier Markussen.
Samtidig viser evalueringen at selv om programmet bidrar til å få folk i jobb, blir de ikke løftet helt ut av Nav-systemet.
– De tjener betydelig mer enn de gjorde, men de tjener ikke mye, og de fortsetter å motta og trenge ytelser, sier Markussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.