– Nei, men vi hadde spart litt på egen hånd, og betalte 200.000 kroner for en leilighet på 60 kvadratmeter i Skøyenåsen øst i Oslo, sier Berg.
Siden var de heldige og fikk kjøpt en tomt på Nordstrand og bygde enebolig på den.
– Det er klart vi hadde det bra, men det var jo ikke lett for oss heller. Det var høye renter, sier Berg.
Fra 1970-tallet har boligprisene tikket jevnt og trutt oppover, kun avbrutt av fallet etter bankkrisen på slutten av 1980-tallet og ved finanskrisen i 2008. I dag er boligprisene på rekordhøyt nivå. I Oslo har prisene steget med rundt 300 prosent siden midten av 70-tallet.
Urettferdig generasjonskløft
Medlem av DNs boligpanel, sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse, mener Berg og hennes generasjon har nytt godt av en historisk god periode i norsk økonomi – godt hjulpet av en gunstig boligpolitikk. Først med opphevelsen av reguleringen av boligmarkedet, så med lavere renter, høy inflasjon som spiste opp gjelden og til slutt – en særdeles god lønnsvekst. Det sammen med svært lav boligbeskatning, har gitt gulltider i boligmarkedet for dem som etablerte seg på 1970-tallet. Den oppvoksende generasjon møter derimot ekstremt høye priser og reguleringer på boligfinansiering.
– Det store politiske dilemmaet her, på et mer overordnet nivå, er at én generasjon har fått veldig mye ut av dette boligmarkedet, og neste generasjon fratas muligheten. Det er jo dypt urettferdig at boligpolitikken har tildelt en generasjon så store boligformuer, sier Bjørnstad.
«Fått alt»
DNs boligpanel er samlet en regntung sommerdag for å gi prognoser på boligprisen fremover. Regjeringens tiltakspakke for boligmarkedet i forrige uke var en skuffelse for dem av deltagerne som hadde håpet på innstramninger av boligbeskatningen.
– Det er to aktører som må på banen i denne boligbeskatningsdebatten, de som er ofrene for dagens system. Den ene er næringslivet som ikke får nok risikokapital til investeringer fordi bolig tar alt. Og den andre er de unge som ikke kommer inn i boligmarkedet fordi prisene er altfor høye, sier Bjørnstad.
Han synes ikke dagens unge skal ha dårlig samvittighet for å kreve litt hjelp hjemmefra til boligkjøp.
– Men alle har jo ikke muligheten. Det skaper et veldig delt samfunn, sier han.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig i at forrige generasjon har truffet planken i boligmarkedet.
– De har jo fått alt. De har fått inflatert bort gjelden. De har fått en periode med ekstremt høy lønnsvekst. Og så har de fått rentenedgangen fra 1980-tallet, sier hun.
Styreleder Elisabeth Aase i Aase Byggadministrasjon påpeker at ikke alle har mulighet til å bidra til ungenes boligkjøp.
– Det er mange vanlig folk som ikke har anledning til å hjelpe, sier hun.
Selv om Tove Berg innrømmer at de har gjort det bra i boligmarkedet, er hun ikke med på at det er fryktelig synd på de unge i dag.
– Vi brukte ikke penger på caffe latte, mobiler og restaurantbesøk. Jeg tror mange kunne ha spart mer enn de gjør. Vi var hos hverandre og vi hjalp hverandre. På grunn av de høye rentene, hadde vi ikke så god råd. Min datter lever mye bedre enn jeg gjorde på samme alder, sier Berg.
Jeanette Berg-Hansen er takknemlig for hjelpen hun fikk.
– Jeg hadde sikkert klart å komme inn på boligmarkedet etter noen år med jobbing, men jeg veldig heldig og fikk hjelp slik at jeg kunne flytte inn i egen leilighet etter studietiden, sier hun.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.