– Delingsøkonomi passer perfekt i Afrika, sier Ebi Atawodi, sjef i transportselskapet Uber i Nigeria og det øvrige Vest-Afrika.
Hun leder et av de raskest voksende selskapene i hjemlandet Nigeria, Afrikas mest folkerike land. Bare to år etter oppstarten passerte Uber i sommer en million reiser bare i Lagos, Nigerias forretningshovedstad og største by.
Atawodi sier Uber og andre selskaper innen den nye delingsøkonomien opplever voldsom vekst i de raskt voksende afrikanske storbyene.
Infrastruktureffektivt
Atawodi, som nylig deltok på en konferanse i Oslo i regi av Norwegian-African Business Association (NABA), trekker frem flere årsaker til at Uber er bra for Afrika:
Eksisterende og ofte mangelfull infrastruktur utnyttes til fulle ved å fylle alle setene i bilen.
Billig og enkelt å komme i gang. Man trenger bare en bil og en smarttelefon, noe som i dag er helt vanlig å ha i afrikanske byer.
Offentlig transport og metro er ofte dårlig utbygget.
Økonomisk vekst fører til økt transportbehov.
Raskt voksende kjøpesterk middelklasse.
Stor befolkningsvekst og urbanisering.
Samkjøring gir mindre utslipp og forurensing.
– De ti raskest voksende storbyene i verden er i Afrika. Det er ikke plass i byene til at alle kjører sin egen bil. Uber og delingsøkonomien gjør at vi utnytter infrastrukturen og de begrensede ressursene maksimalt, sier Atawodi.
Uber er i dag på plass i afrikanske land som Nigeria, Sør-Afrika, Kenya og Ghana. Neste steg er etablering i de mange franskspråklige landene i Vest-Afrika.
Når kommer børsnotering?
Ubers toppsjef og medgründer Travis Kalanick har i flere år nå fått spørsmål om når Uber skal børsnoteres. Senest på en konferanse i San Francisco tidligere denne måneden.
– Uber er som en tenåring, det er bare for tidlig, sa Kalanick ifølge Bloomberg.
Uber er i dag verdsatt til knapt 70 milliarder dollar (rundt 575 milliarder kroner). En børsnotering vil gjøre Kalanick og medgründer og styreformann Garrett Camp til mangemilliardærer, i dollar.
Ser tre gode grunner
Delingsøkonomiekspert Tor W. Andreassen, professor ved NHH i Bergen, kjøper mye av argumentasjonen til Atawodi. Han mener det er tre gode grunner til at et selskap som Uber er bra, kanskje særlig i Afrika.
For det første kan Uber bedre utnyttelsesgraden for bilparken. Videre kan det bidra til å utjevne økonomiske ulikheter, ved at småkapitalister som bileiere kan sette død kapital i arbeid.
Til slutt mener Andreassen at et selskap som Uber vil kunne gi et grønt bidrag gjennom at samkjøring og bedre utnyttelse av bilene fører til mindre forurensning, og kan redusere behovet for enda flere biler.
– Bedre utnyttelsesgrad kan bare være bra for samfunnet og miljøet, og det vil bidra til økt økonomisk for samfunnet som helhet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.