Forrige uke skrev DN om at en svekket rypebestand bekymrer både jegere og forskere, at flere tar til orde for at vi mennesker snart er nødt til å innse at vi – i motsetning til andre rovdyrarter – ikke er avhengige av fuglen for vår eksistens, og at den populære jakten bør innskrenkes.
Igår kom statsbudsjettet for 2015 der regjeringen kutter støtten til skogvern med to tredjedeler.
Miljøvernorganisasjonene er i harnisk. Det samme er professor Per Wegge ved Universitetet i Ås. Han er blant annet bekymret for skogsfuglen, spesielt tiuren.
Han har forsket på skogsfugl i 35 år og er selv ivrig jeger.
– Langtidstrenden for skogsfugl er svakt nedadgående i hele Fennoskandia. Vi står overfor en situasjon der hele faunasammensetningen i skogen i er i ferd med å endres i disfavør for skogsfugl. Det er trist, ikke bare for viltet og jegere, men for alle friluftsinteresserte, sier han.
– Vi tar bort opplevelsesverdien for folk. Og svekker naturmangfoldet. Jeg er svært kritisk til det som nå skjer med skogene våre. Hvem gidder å gå tur i tette, sterile plantefelt?
«Kritisk og dramatisk»
WWF, som mener ti prosent skogvern er et minimum for å redde naturmangfold og oppfylle internasjonale forpliktelser, er i harnisk etter kuttene. Norge har kun vernet 2,5 prosent produktiv naturskog, ifølge WWF.
– Dette er kritisk og dramatisk for friluftsinteresserte i Norge. En rasering av skogvernsatsingen, kombinert med økningen i miljøfiendtlige subsidier er en provokasjon mot alle som er opptatt av natur og miljøvern, og et soleklart løftebrudd fra en klima- og miljøminister fra Høyre, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF.
– Mange i Europa ser på Norge som den siste villmark. De får helt sjokk når vi forteller om skogvernet, sier Myhre.
– Men er det noe problem når tilveksten i norsk skog fortsatt er større enn uttaket?
– Ja, tilvekst skjer hovedsakelig i ny skog, mens hugst hovedsakelig skjer i gammel.
Vurderer å verne
Skogeier Ole Erik Elsrud ved Vikerfjell i Buskerud vurderer å tilby rundt 5000 mål til frivillig vern, men registrerer med bekymring at regjeringen foreslår å kutte i skogvernstøtten.
– Det er veldig uheldig. Ordningen med frivillig vern har fungert godt. Det er blitt større verneareal og grunneiere får erstatning som kan investeres i annen næringsvirksomhet på eiendommen, som for eksempel reiseliv og tilrettelagte friluftsaktiviteter. Det er viktig at grunneiere vet hva de går med på når de verner skogen sin, og at erstatningen står i samsvar med det som avgis, sier Elsrud.
Det aktuelle området utgjør en tredjedel av arealet på eiendommen der det drives hytteutvikling, jakt og fiske, langrenn og annet friluftsliv. Elsrud som har en mastergrad i naturbasert næringsutvikling fra Ås, tror mange grunneiere bør tenke mer i retning reiseliv og guiding av jakt og fiske.
– Dette er det viktig at man baker inn i verneforslaget slik at vi har muligheten til å tilrettelegge.
I terrenget hans som ligger halvannen times kjøring fra Oslo, leier han ut jakt på åremål og det blir kjørt over ti mil skiløyper i området. Å verne skogen vil ikke gå utover eksisterende traseer, men det begrenser muligheten til å utvide løypenettverket og for eksempel legge til rette for nye sykkelstier.
– På en annen side vil vernet skog kanskje bli en attraksjon i seg selv. At hytteeiere og friluftsinteresserte ser verdien av å ha noe relativt urørt, sier han.
Dårlige oppvekstvilkår
Med så mye skog som finnes i dette landet, skulle man i det minste tro at fuglen som lever i den har gode oppvekstvilkår. Men slik er det ikke, påpeker professor Per Wegge.
– Flatehugst av gammelskog fører til oppstykking og fragmentering av skogbildet. I oppvekstfasen er et skogsfuglkull avhengig av store sammenhengende skogarealer som ikke er brutt opp av ubrukelige habitater, der blir det lett oppdaget og spist av rev og rovfugl. Det er ingen tvil om at dagens skogbruk begunstiger rovviltet.
– Det er virkelig på tide at vi nå freder det lille vi har igjen av gammel naturskog, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.