Midt inne i Lyngen hviler et beist av et fjell. Dekt av isbre ligger den avrundede toppen innenfor de spisse tindene som ellers dominerer i dette fjellriket. Jiehkkevárri-massivet er svært. Å komme til topps krever mye. Du må gi alt. Ingenting kommer gratis på toppen av Norges mest alpine fjellområde.

Begynnelsen

Turen starter på sørvestsiden av Lyngenhalvøya. Fra parkeringsplassen i Holmbukta trasker du oppover langs Tverrelva før du følger første bratte dal nordover. Tidlig avreise er helt nødvendig. Kjører du fra Tromsø må du forlate byen før kl 05. Det er eneste måten å rekke forbi de mest skredutsatte renneformasjonene før solen varmer snøen såpass mye at svære skred kan skli ut fra Holmbukttinden og treffe deg på vei opp. Trygt oppe på det første platået tar du dagens første kaffe-pause. Så kikker du opp på Holmbukttinden og tenker at dette bare er begynnelsen. Bakom det svære fjellet ligger et fjellmassiv så mektig at det mangler sidestykke i Norge. Jiehkkivárri er Norges Mont Blanc. Det ser nesten ikke ekte ut. Det er for vilt. Men du må videre. Turen har bare så vidt begynt. Første hinder er 1666 meter høye Holmbukttinden. Du gleder deg til å se de vakre fjellformasjonene som ligger bak der, men kjenner at du allerede begynner å bli sliten. Så sikter du deg inn mot den smale bratte renna innerst i botnen og følger ryggen opp mot Holmbukttinden.

Første topp

Her treffer dagens første utsiktsjokk deg hardt i magen. Plutselig fyller Jiehkkivárri-massivet hele synsfeltet. Jægervasstindene i nord og Lakselvtindane i sør får bare så vidt plass. Det ser nesten ikke ekte ut. Det er for vilt. Men du må videre. Første hinder er 1666 meter høye Holmbukttinden. Fra dagens første topp venter en nedkjøring på 150 høydemeter. De færreste tar av seg fellene, men fokuserer heller på å ikke ramle utfor den stedvis smale eggen. Er nedoverkjøringen ditt hovedmål bør du snu allerede nå å få 1640 superbe høydemeter tilbake til bilen. Vil du heller oppleve Norges fineste skitur fortsetter du mot toppen av Troms.

På taket

Nede på flaten mellom Holmbukttinden og Jiehkkivárri er det viktig at klatresele og tau er klargjort. Du beveger deg nå på isbre med store sprekker under det øverste snølaget. Et kort bratt parti forseres før du begynner på den lange slake veien opp til 1834 meters høyde. Mens du beveger deg sakte og lydløst til topps har du 360 graders panoramautsikt til et av verdens mest unike fjellområder. Så er du der. Etter 2200 høydemeter med bratte tinder på alle kanter står du plutselig på en svær hvit flate. Isbreen er toppen. Du puster dypt og prøver å ta innover deg hvor heldig du er som får være her akkurat nå.

Turens mest krevende nedkjøring kommer like etter toppen er nådd. For å være sikker på at du treffer den smale renna ned mot ”Salen”, som skiller fjelltoppene Jiehkkevárri og Kveita, trenger du hjelp av en fjellguide. I tåkehavet på 1540 meters høyde er det livsfarlig å havne utenfor et stup eller i en bresprekk.
Turens mest krevende nedkjøring kommer like etter toppen er nådd. For å være sikker på at du treffer den smale renna ned mot ”Salen”, som skiller fjelltoppene Jiehkkevárri og Kveita, trenger du hjelp av en fjellguide. I tåkehavet på 1540 meters høyde er det livsfarlig å havne utenfor et stup eller i en bresprekk. (Foto: Thomas T. Kleiven)
Men du kan ikke hvile for lenge. Det er fremdeles langt igjen og etter pausen tar du av fellene, kler deg i nytt tørt ullundertøy og gjør deg klar for å kjøre ski. 400 høydemeter god skikjøring ned mot ”Salen” venter. Nedkjøringen starter bred og rolig, men vinden har ofte tatt godt grep om snøen her oppe. Deretter kommer et krevende parti med, stein, stup og bresprekker. Her melder virkelig behovet for en lokalkjent guide seg.  Med riktig guide kan du komme deg innom både ”Balkongen” og ”De hengende hager” som gir muligheter for nok en lunsjpause i ekstraordinære isbre-omgivelser. En brattere renne på 40 grader finnes også mellom alle steinene før du står nede på den flate ”Salen” som er området mellom Jiehkkivárri og neste fjelltopp.

Kveita

Nå venter en bratt stigning og fellene må på igjen. Opp til Kveita (1751 moh) er det i overkant av 300 høydemeter, men etappen slaker ut etter hvert.  Vel oppe på toppen har du unnagjort til sammen 2500 høydemeter og du kan igjen ta av fellene. Herfra venter en rolig nedkjøring før du staker noen kilometer i kupert terreng for å komme til en av dagens høydepunkter: nedkjøringen mot Fugledalsbreen. Med gode snøforhold er dette skikjøring på sitt aller beste. Etter 11 timer og 17 km fortjener du å nyte hver en sving her inne i villmarken. 

Målgang

Neste utfordring er å komme seg gjennom Fugledalsskaret. Det tryggeste er å gå rundt den enorme skavlformasjonen før du trasker opp det smale skaret. Herfra venter 10 km med staking og skøyting avbrutt av noen brattere bakker egnet for fine svinger.  Etter hvert må du holde til venstre for elva og håpe på at det ikke er gjennomslagsføre. Med dårlig snø blir dette noen slitsomme kilometer. På feil dag er det en stor lidelse å komme seg forbi det slake elve-terrenget. Etter 26 kilometer, 13 timer og 10 000 kalorier er det godt å være på havnivå igjen. For de barksteste avsluttes Norges fineste skitur med et sjøbad før taxien tar deg tilbake til bilen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.