Det var litt av et syn. Sist mandag skulle Joachim Nielsen fylt 50 år, og ble feiret med seminar og utstilling på Nasjonalbiblioteket, konserter, bokutgivelse og, ikke minst, utgivelsen av boksen «Stopp! (Siste skive fra graven)». Her er det blitt samlet tidligere uutgitte demoer, liveopptak, alternative versjoner og slikt, fra hele karrieren. Prosjektet ble igangsatt for noen år siden – et tidlig norsk utslag av crowdfunding-prinsippet, der folk ikke bare kunne betale på forhånd og på den måten finansiere arbeidet, men også ble bedt om å bidra med lydopptak, historier, sjeldne avisutklipp, flyere, pressefoto og lignende, til en bok som skulle følge med.
På 50-årsdagen kunne man komme til platebutikken og medutgiveren Big Dipper i Oslo og hente herligheten. Det var kø ut til døren. Her sto en it-konsulent i dyre grå-mus-klær, to veldig store og skumle karer med tatoveringer over hele hodet og Turbojugend-jakker, en snill gutt med barnevogn, enslig eldre mann med krøllete plastpose, et medlem av Backstreet Girls, to hadelendinger ... dette hadde de gledet seg til. Den er mulig å kjøpe for andre dødelige også, dog i et begrenset opplag som kommer til å forsvinne temmelig raskt, men finansørene fikk i tillegg et diplom og en plakat, og sitt navn om ikke hugget i sten, så ihvertfall prominent trykket på omslaget. T-skjorter og gensere var trykket opp til dagens anledning. Det var høytidsstemning i platebutikken.
Nielsens nerve
Hva ventet de på? Musikken er fordelt over tre lp-plater (og to cd-er), samt en dvd med forskjellige konsertopptak. Alt er naturlig nok ikke like interessant ved slike tønneskrapninger, men opptakene er sunt blandet sammen, ukronologisk. Nielsens tekster og låter holder et merkelig høyt nivå hele veien, men det er ikke alltid like genialt, veldig mye låter som en sjømannsaktig coverversjon av Undertones’ «Here Comes The Summer». Ikke nødvendigvis noe man kommer til å spille så ofte, det må kunne sies. Ikke «partyklassikerne» hans på plate heller.
Andre demoopptak sammen med trommis Mai-Irene Asen eller tidlige utgaver av bandet Valentinerne har også ekstremt spøkelsesaktige kvaliteter. Og det låter pussig likt moderne lo-fi-artister som for eksempel Ariel Pink, svevende postpunkpop som ikke virker som den hører til denne jord. Eller slike «private press»-opptak med ekstremt obskure lokale artister som mange liker å samle på for tiden. Hør for eksempel låter som «Selvdestruktiv», «Det som verre er», «Bygater» og «Dritt».
Det er også sterkt å høre demoene han gjorde med bestevennen Petter Baarli mot slutten, «Ingen har skylda» og «(Da har du) driti deg ut igjen», til hans meget underkjente album «Billig lykke». Baarli har skrevet en kort tekst om hvordan det var å bo på Joachims sofa, våkne, se om det er nok pant og noe i leiligheten man kan selge, kjøpe en sixpack og en halv vodka, innta hver sin type dop, og så smile og sette i gang med å spille og lage låter. Og så gjenta det dagen etter. Det er så herlig varmt skrevet, håper han gjør mer av det.
Les det hvis du tør
I den store boken som følger med, gjennomgående preget av bror Christopher Nielsens (og Waldemar Hepsteins) fantastiske strek, finner vi håndskrevne tekster og upubliserte noveller, men det mest gripende er utvilsomt et usendt brev Joachim Nielsen skrev i desperasjon til plateselskapet som dumpet ham. Les det om du tør. (Brevet i sin helhet ligger i bunnen av saken.)
Enda verre, og like forståelig, er et brev med knørvete håndskrift, stilet til Dagbladets og VGs musikkjournalister, som skrev helt grusomme, moraliserende og fingerpekende intervjuer og anmeldelser (spesielt VG) av hans siste kraftanstrengelse «Billig lykke». Han følte det som om alle hadde bestemt seg for å sparke en mann som lå nede. Det er kanskje lett å være etterpåklok, men det er ekkelt å lese og huske tilbake til hvordan han som syk mann og tidligere helt ble behandlet i denne perioden. Og når man hører på «Billig lykke» i dag, blir det jo åpenbart at det er en klassiker, med en modenhet de fleste andre platene hans mangler. Bare hør.
I disse dager, hvor det snakkes mye om artistpersonaer som hos tempererte Marit Larsen, er Joachim Nielsen en studie verd. «Jokke» overtok totalt, og han ble en slave av egen fest-persona. Han måtte leve sitt karikaturliv for andre, og så ville de ikke ha dét lenger, heller. Hva skulle han gjøre?
Men «Jokke» finnes ikke lenger; nå er det Joachim Nielsen som huskes og hedres. På et senere tidspunkt fortjener han vel en seriøs biografi også. Enn så lenge finnes det nok: De vidunderlige bildene som tidligere trommis, venninne og fotograf May-Irene Asen samlet i boken «Gutta» i 2005, med artikler av Mode Steinkjer, Anders Giæver og Guttorm Nordø, er nå nyutgitt og utvidet til en flott kvalitetsbok (Cappelen Damm). Du trenger ikke være fan av hans musikk for å få stort utbytte av fotokunsten hennes, og boken fungerer ikke minst som en portal til en tid og en by og et land som ikke finnes lenger.
Audun Vinger skriver om musikk og bøker for Dagens Næringsliv.
Jeg har lest brevet ditt noen ganger uten helt å forstå om det er et ”Du har sparken”-brev eller en slags ”Pep-talk”, eller om det rett og slett er en lettere forvirret utblåsning fra din side. Det virker som om du prøver å få ”Trygge Oslo” og omstendighetene rundt utgivelsen til å bli en gedigen fiasko på grunn av min oppførsel og mangel på deltagelse??
Så vidt jeg husker så gjorde jeg absolutt alt jeg ble bedt om – radio og avisintervjuer, tv-opptreden, live på barbarene (!) Pluss en turné som på grunn av elendig booking fikk avlyst halvparten av jobbene. Ikke en gang fikk jeg begrunnelsen ”på grunn av ditt dårlige rykte” eller ”du var for beruset” den høsten. Så vidt jeg har forstått solgte plata ca 5.000 eks forholdsvis raskt, ikke takket være hektisk annonsering eller heftig markedsføring fra deres side. (Jeg registrerte 2 annonser for den plata, den ene i desember, to måneder etter utgivelsen, klint sammen med 3 andre utgivelser det heller ikke hadde gått så bra for.)
Jeg angrer ennå på at jeg noensinne ”tilsto” min livssituasjon, men ryktene (som tydeligvis er det man går etter i norsk platebransje) ble så sterke at jeg så meg nødt til å være ærlig, noe som førte til at du - og spesielt Øyvind – gjorde en kjempejobb for å få meg på beina igjen, dessverre uten særlig hell. Hvordan jeg har ”lurt” deg og plateselskapet er med imidlertid en gåte, hvis du da ikke mener de pengene jeg skylder deg og din stab (som for øvrig vil bli betalt så snart jeg får mine royalties).
Og så, jeg tar det litt ”heavy”, særlig når du helgarderer deg ved å legge ord i min munn: ”Plateselskapet sponser meg så jeg får finansiert rusen min” osv. Har jeg noen gang spilt inn en plate dere ikke har tjent penger på? Er ikke ”Trygge Oslo” og ”Nykter” de platene jeg har spilt inn som har hatt lavest produksjonskostnader (jeg designet coveret på begge og produserte den ene, uten lønn). Og er de ikke de klart mest kritikerroste?
Og var det ikke du som sa at det var ”nedgang i platebransjen” når ”Trygge Oslo” ikke solgte mer enn 5.000 på én måned? Og har ikke Dum Dum Boys, som vanligvis selger rundt 50.000 eller mer solgt noe sånt som 10-20.000? Hvor er fiaskoen? Hvor er ”hendelsene” rundt ”Trygge Oslo”? Du påstår at jeg har selektiv hukommelse, er selvrettferdig og generelt sett er en patetisk versjon meg selv og min fortid. Alt jeg kan si er at jeg alltid har skrevet om meg selv, mitt liv og en del andre ting, både i de 15 årene jeg var en sjarmerende fyllik, og i de tre jeg har vært en avskylig , upålitelig og utspekulert stoffmisbruker.
Hvis du virkelig mener jeg skal gå 12 år tilbake i tiden og skrive ”To fulle menn II” for at min karriere skal bli redusert (mer ”underholdende” så syns jeg mer synd på deg enn - min hjernedødhet til tross – på meg. Jeg mener i hvert fall at disse låtene står vel så støtt som noe jeg har gjort tidligere, og jeg akter å gi dem ut på en eller annen måte. Og hva er dette med alle disse ”teite” plateselskapene? Fortell meg en plate jeg/Tourettes/Valentinerne har gitt ut som ikke Sonet har tjent penger på? Der kan ikke ha vært så veldig teite.
En annen ting jeg reagerer på er din utpreget snobbete holdning til hva som er ”arbeid” og hva som ikke er det. Hva får deg til å tro at det er så jævla mye mer slitsomt å sitte der du sitter enn å gjøre det jeg gjør? Det er jo meg du lever av. Nemlig produktet!
Jeg hørte av Lars at det var i orden at jeg prøvde å gi ut plata på egen hånd eller på et annet selskap, selv om jeg har kontrakt på en plate til med dere. Vil det si at den kontrakten er annulert, og i så fall på hvilket grunnlag? Så vidt jeg husker sto det ikke noe om rusmisbruk i den (jeg har inntrykk av at nettopp mitt rusmisbruk og mine beskrivelser av et var noe av grunnen til at jeg fikk kontrakt i første omgang). Derimot husker jeg noe sånt som ”full kunstnerisk frihet”, så hvem av oss som bryter kontrakten er vel heller diffust, ikke at jeg skal bråke om det.
Som tidligere nevnt oppfattet jeg også brevet ditt som noe diffust, var det en reaksjon på at jeg spurte om forskudd på penger som dere tross alt skylder meg? Så vidt jeg vet er jeg gjeldfri overfor Sonet – bortsett fra det jeg skylder deg og andre privat – og jeg har ikke bedt om penger siden mars. Selv om jeg er stoffmisbruker så trenger jeg faktisk sånne ting som dasspapir, brød og lyspærer jeg og, for ikke å snakke om penger til husleie, strøm og sporveisbøter.
Kan du kanskje litt bedre forstå min økonomiske situasjon for øyeblikket. Jeg prøvde å ringe regnskapsavdelingen deres uten å bli noe klokere på når de pengene kommer, så det hadde vært fint om du gadd å høre og informere meg om når det skjer (sist var det 14.august). Sånn. Det var penga.
Når det gjelder meg og rusen så er det ikke mye forandring. Jeg har vært av og på og ut og inn siden jeg kom ut av M3 i mars, og det blir ikke lettere. Det er derfor musikken og det nye bandet er såpass viktige for meg. Det virker som om du tror jeg snyter tekster ut av det høyre nesebor og musikk ut av det venstre, kun for å tjene penger så jeg kan fortsette å være zombie. Akkurat der tar du feil, Erik. Jeg jobber oftere og hardere og øver mer enn noensinne, jeg har aldri skrevet så mye som nå, så for meg er det viktigst å bare gjøre noe. Okay, takk for samarbeidet, vi har hatt det morsomt sammen.
Gråtkvalt hilsen Joachim Nielsen
P.S Hvor var lyset i tunnelen i ”Reisen til nattens ende”?
Les også:
Norsk strømmetjeneste inntar USA
Rapdronning rumperister seg til topps
Nordmenn sender Spotify til topps(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.