I artikkelen 20. mai i år skrev avisas politiske redaktør Harald Stanghelle at ifølge gode, men ubekreftede rykter hadde «kinesiske interesser» leid inn byrået til å drive en svertekampanje mot Thorbjørn Jagland og Nobelkomiteen.
First House klaget Aftenposten inn for utvalget, som har konkludert med at avisa skulle gitt byrået anledning til såkalt samtidig imøtegåelse, altså muligheten til et tilsvar samtidig som saken ble publisert. Avisa ble ikke felt for sitt kildevalg.
Det var disse to punktene First House klaget på, kravet til samtidig imøtegåelse (punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten) og til kildekritikk (punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten) ved fremsetting av påstander.
– Diskutabel avgjørelse
– Jeg synes det var en spennende, interessant, men også forvirrende debatt i PFU. Den sprikte fra dem som mente jeg burde frikjennes på begge punkt, til dem som mente jeg burde felles på begge punkt. Jeg har respekt for at det endte med felling på 4.14. Samtidig er det en prinsipielt diskutabel avgjørelse, sier Stanghelle i en kommentar til NTB etter selv å ha fulgt møtet.
Samtidig er han veldig glad for at han ble frifunnet på punkt 3.2.
– Det går på kildekritikken og vurderingsevnen. Det hadde vært tøft å bli felt på det. Nå dreier det seg om man skal gi samtidig imøtegåelse i en subjektiv kommentar. Det mener altså PFU er riktig. Det er den tredje meningsytringen som er felt på akkurat dette området i løpet av ett år.
Han mener det tydeliggjør at samtidig imøtegåelse også gjelder for kommentarartikler. Redaktøren synes det er verdt å problematisere dette fordi slike artikler etter hans oppfatning må ha spesielt frie rammer. Norsk Redaktørforening har bedt Norsk Presseforbund klargjøre dette spørsmålet.
– Vi i Aftenposten har argumentert med at samtidig imøtegåelse ikke bør anvendes i slike saker, men tilsvarsretten. Ingen kan si at First House ikke fikk det her. Vi hadde åpne spalter og de fikk tydelig sagt fra om hva de syntes om kommentaren min, sier Stanghelle.
Rammer den frie ytring
Organisasjonssekretær Kjell Nyhuus i Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpekte at sekretariatet mener det ville være et inngrep i den frie ytringens vide rammer å felle etter punkt 3.2.
– Men man kan ikke fremme en så konkret påstand uten at den som blir beskyldt, får mulighet til å forsvare seg. Det er utenfor for vår ramme hvordan man skal innhente den kommentaren, sa han under møtet.
Fremover-redaktør Tone Jensen påpekte at Jagland i VG dagen før artikkelen sto på trykk i Aftenposten, selv hadde stilt spørsmål ved noe av det samme.
– First House har sagt at de satser tungt på Kina og holder kundelistene sine hemmelige. Det spesielle med kommentaren er at Stanghelle spør hele tiden. Det må kommentarartikkelen ha rom for. Vi må ikke gjøre fellelser der vi innskrenker muligheten for å drive god kommentarjournalistikk, sa hun.
– Konkret og rammende
PFU-leder og politisk journalist i VG, Alf Bjarne Johnsen, påpekte at dersom kommentarartikkelen tar utgangspunkt i noe som ikke er et faktum, bærer det galt av sted.
Henrik Syse fra Institutt for fredsforskning syntes det var naturlig å stille spørsmålene som blir fremsatt i artikkelen, men at det ville gjort det lettere å kalle det kilder enn rykter.
– Klagen ville sett ut på samme måte, men det er gjort et poeng av ordet rykter. Samtidig imøtegåelse er viktigst. I hvor stor grad gjelder dette for kommentaren? Takhøyden er større i en kommentarartikkel, men det som sies her er så konkret og rammende. Man antyder at man er betalt for å sverte Nobelkomiteen. Aftenposten kunne ringt First House eller laget sidesak, mente han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.