I to lange nettartikler på Nordlys blir lokale Arbeiderpartiet-politikere intervjuet under tittelen sponset innhold.
I artikkelen med ordførerkandidat Jarle Aarbakke, som ble publisert i april og i intervjuet med byrådslederkandidat Kristin Røymo som ble publisert onsdag, forteller de lokale partitoppene om seg selv og sine politiske visjoner.
Politisk reklamejournalistikk
Intervjuene har fått flere til å reagere.
Politisk kommentator Frithjof Jacobsen i VG delte torsdag formiddag intervjuet med Røymo på Facebook, med kommentarene «Politisk reklamejournalistikk for Ap i Nordlys» og «vidunderlige nye verden!».
– Det er det første eksemplet jeg har sett på politisk content marketing i Norge. Jeg visste ikke at noen norske redaksjoner hadde åpnet for betalte politiske budskap som nærmest er identisk utformet som journalistikk, sier Jacobsen til DN.
Høyre kjøper også
Også Høyre har kjøpt reklameartikler i høstens valgkamp.
I Oppland Arbeiderblad har ordførerkandidat Svein Håvar Korshavn «latt seg intervjue» i reklamesaken «– Det handler om å bry seg».
Slik begynner saken:
Han spaserer med faste skritt mot togstasjonen på Gjøvik. En kort tur unna valgkamp-kontoret står vi og venter på mannen vi skal følge en hel dag. Ved første øyekast er det lett å tenke ”typisk Høyre” - velkledd og ordentlig. Men vi skjønner fort at det er et stort hjerte bak den blårutete skjorten til femti år gamle Svein Håvar Korshavn.
LES OGSÅ: Hvem har folk mest tillit til – justisminister Anders Anundsen eller journalister?
«Ekstra festlig»
Jacobsen mener samarbeidet mellom Nordlys og Ap går rett inn i debatten om grensene for reklamejournalistikk og eventuelle restriksjoner på hvem som skal få lov å kjøpe denne typen reklame.
Jacobsen mener videre at utspillet i Dagens Næringsliv, der mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet ba mediene rydde opp i sammenblandingen av journalistikk og reklame, nå blir «ekstra festlig».
Les hele saken her: Arild Grande til mediene: – Rydd opp!
– Jeg synes det er interessant at Ap, så vidt jeg forstår, er det første partiet som har kjøpt politisk innholdsreklame. Redaktøren i Nordlys Anders Opdahl, som er medlem i Aps mediepolitiske utvalg, har åpnet for det, sier Jacobsen.
Og fortsetter:
– Når Arild Grande – som leder utvalget – for noen få dager siden advarte mediene mot å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame, så lurer jeg på hva han mener om det som er publisert hos Nordlys, sier den politiske kommentatoren, og legger til at han mener Aps kjøp av reklamejournalistikk er med på å viske ut nettopp det skillet.
Ap: Godt nok merket
Aps mediepolitiske talsperson Arild Grande mener Nordlys-artikkelen er godt nok merket som sponset sak.
– Jeg synes det er viktig at det skal være et tydelig skille mellom journalistikk og reklame og at det aldri må stilles i tvil om journalistikken er objektiv eller løper noens ærend. Og vurderinger knyttet til det er et redaktøransvar.
– Hva synes du om saken i Nordlys?
– Jeg sjekket den da jeg ble gjort oppmerksom på den av Frithjof Jacobsen, og for meg ser det ut som det er tydelig merket at dette er en sponset sak.
– Er det innenfor det du i DN krever av mediene?
– Ja. Men jeg er glad for debatten, for dette er viktige spørsmål.
LES OGSÅ: VGs nye reklamesaker leses bedre enn det meste av journalistikken avisen lager
LES OGSÅ: VG trekker kontroversiell reklamejournalistikk
Urolig for uklare skiller
Norsk Presseforbunds generalsekretær Kjersti Løken Stavrum er helt klar på at Nordlys-artikkelen er innholdsmarkedsføring.
– Det er det jo uten tvil, i likhet med Anundsen-videoen.
I motsetning til Grande, mener hun artikkelen skaper usikkerhet hos leserne om hva de egentlig leser.
– Det er redaktørens ansvar å sørge for at skillet er tydelig. I dette landskapet er det utelukkende redaktørenes ansvar å sørge for at skillet er tydelig. At politikerne også ønsker, i likhet med andre produsenter, å utfordre skillelinjene, det utgjør ingen forskjell. Det er bare et artig poeng.
– Hva synes du om skillet her?
LES OGSÅ: Rush til reklamejournalistikk
LES OGSÅ: Kaster seg på reklamebølgen
– Jeg er urolig. Jeg ser at de eksemplene vi nå får på ulike versjoner av innholdsmarkedsføring skaper en usikkerhet blant leserne. Jeg synes det er et fravær av frykt for hva forveksling faktisk fører til hos leserne. Og gradvis vil leserne sette spørsmålstegn ved helt alminnelig journalistikk. Det sentrale spørsmålet som bør blir stilt redaksjoner er om man mener at forveksling er en god forretningsmodell. For redaksjoner som lever av poengtert og presis formidling hver dag, er det ingen utfordring å gjøre reklamen tydelig.
– Hvordan definerer Nordlys sponset innhold? Har Nordlys skrevet eller har Arbeiderpartiet? I siste fall er det jo bare reklame. Jeg tror den er laget av Nordlys, sier Stavrum.
«Egen avdeling»
Opdahl i Nordlys bekrefter at han ble invitert til å sitte i Aps utvalg og sier han ville takket ja uansett om det var Frp eller Høyre eller hvem det måtte være som spurte.
– Det handler om å søke å øke kunnskapen rundt de utfordringene som mediebransjen har og det bruker jeg mye tid på.
LES OGSÅ: PFU: Ok å selge avisforsiden til kjøpesenter
Grande understreker at Opdahl ble spurt om å være med i utvalget for å få en redaktørs synspunkter.
– Jeg ville vært forsiktig med å overvurdere eller mystifisere Anders Opdahls rolle i Aps mediepolitiske utvalg. Vi sjekket ikke partibakgrunn da vi spurte Anders, vi ville ha perspektiver fra et redaktørståsted.
«Vanntette skott»
– Vi har vanntette skott mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det er et prinsipp vi holder fast ved, sier Opdahl.
– Hvem har skrevet disse to sakene?
– Jeg vet ikke, men vil tro det er ansatte i Nordlys Lab. Det er ingen Nordlys-journalister som jobber med tekstreklame. Journalister hos oss jobber med uavhengig journalistikk.
– Er ikke de som jobber med tekst i Nordlys Lab og som har skrevet disse intervjuene journalister?
– Det er ikke journalister etter mine begreper.
Journalister eier ikke virkemidlene
– Løken Stavrum lurer på om redaksjoner mener forveksling er en god forretnings modell. Hva mener du?
– Det er en veldig dårlig forretningsmodell. Det har ikke vært vår intensjon. Men den type kommunikasjon er brukt i reklame i mange år. Vi har som journalister ikke copyright på den modellen.
– Visker dere med slike artikler ut skillet mellom jouranlistikk og reklame?
– Nei, det er jeg overhodet ikke med på. Men vi er i startgropen på dette, så vi lærer ting hele tiden og kommer til å endre ting dersom vi ser at vi kan forbedre oss på det området. Det er ikke vår intensjon å sammenblande og jeg deler Grandes syn på at det prinsippet er helt avgjørende.
– Hva synes du selv når du scroller nedover på nordlys.no, er det tydelig at dette ikke er et vanlig intervju?
– Det er der vi befinner oss i dag og den merkingen vi har funnet tilstrekkelig nå. Vi bruker andre fonter og bruker begrepet sponset innholdet tydelig i bildet. Men man kan diskutere om det kan bli tydeligere, det er jeg helt med på.
– Og noe annet jeg vil understreke er at når du trykker deg inn på saken, ser du en helt annen layout og presentasjonsform på et annet domene. Det jeg ser er at det i byline-feltet fremover bør stå tydelig hvem som er avsender. Og i dette tilfellet kunne det for eksempel stått «denne artikkelen er betalt av Arbeiderpartiet» (Nordlys har gjort dette etter at intervjuet ble gjort journ.anm.).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.