«Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus»

Aftenposten søker internt etter seks-syv journalister til avdelingen «Debatt & idéer».

Meningsstoffet blir stadig viktigere for avisen, og nå samler Aftenposten innkjøp, røkting, redigering og utvikling av eksterne stemmer i en ny utvidet avdeling.

Måles på trafikk

Avdelingen skal måles på trafikk og evnen til å sette dagsorden, og en av stillingene vil få en spesielt krevende oppgave.

En av debattjournalistene skal ha et særlig ansvar for å jobbe med Viten-prosjektet. Og i denne rollen trengs en erfaren redigerer, skriver Aftenposten i stillingsutlysningen.

Redigereren må nesten ha magiske egenskaper, skal en tro utlysningen. Stillingsutlysningen beskriver denne personen som en som:

«Evner å gjøre gråstein til gull. Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus, man må be om omskriving og redigere og veilede i veldig stor grad. De fleste manus som kommer inn kan ikke brukes før de er omarbeidet helt.»

- Det er jo riktig

Politisk redaktør Trine Eilertsen sier den nye debattavdelingen utvides med tre årsverk. Den nye redaksjonen skal ta hånd om alle eksterne innlegg til Aftenposten.

- Mener dere virkelig at akademikere leverer absurd dårlige manus?

- Ja, det er en litt humoristisk måte å si det på, men det er jo riktig. Norske akademikere har ikke nok skrive- og formidlingstrening. Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå. Men innholdet deres er jo veldig interessant og viktig å få ut. Derfor jobber vi med dem og holder kurs for dem for å gjøre dem bedre til å skrive. Og så redigerer vi mye og gjerne, sier Eilertsen.

- Du er ikke redd for å fornærme dem?

- Jeg håper ikke de blir fornærmet, for da kan de jo ikke bli bedre. En del av dem som leverer fast er veldig flinke, men en del er også flinkere til å forske enn til å formidle, slår Trine Eilertsen fast.

Kan trenge bistand

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet er svært opptatt av formidling.

- Er du enig i at akademikere ofte leverer «helt absurd dårlige manus»?

- Det å skrive manus til en debatt eller en kronikk er noe helt annet enn å dokumentere sin forskning. Forskere er ofte drillet på nettopp slik dokumentasjon, mens formidling til samfunnet for å synliggjøre verdien blir stadig viktigere, sier Avløyp.

Hun er helt ikke enig i den ramsalte beskrivelsen av akademikernes skriveferdigheter, men gir likevel Aftenposten delvis medhold.

- Jeg synes dette var en veldig svartmaling. Jeg synes ikke presentasjonene vi ser i fagmiljøene er absurd dårlige, men er enig i at det kan trenges noe bistand for å få dem formidlet i media, sier hun.

Hjernekraft

Forskerforbundet er en fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, og har cirka 20.000 medlemmer.

For noen år siden etablerte forbundet en egen formidlingspris kalt Hjernekraftprisen. Formålet er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for arbeids- og samfunnslivet.

Avløyp bekrefter at mange forskere kan være mer opptatt av forskningen enn av å formidle den.

- Det er klart at det å kunne formidle kan være utfordrende. Som forsker er man så opptatt av innholdet i forskningen sin. Det man skriver vil kanskje bli vanskelig for resten av verden å oppfatte, sier Avløyp.

- Samtidig er det blitt enda viktigere å formidle innholdet i forskningen. Og verdien av forskning og kompetanse i samfunnet er blitt mye større, sier Hilde Gunn Avløyp.

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

Her kan du følge DN Etterbørs på Facebook

Les også:

Dagbladet kaller inn til nytt kuttmøte  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Kampen om første touch

– Jeg er usikker på om det er kunnskapsløst eller historieløst  

Se video - Google-sjefen refser norske næringslivstopper for ikke å utnytte mulighetene digitaliseringen åpner for:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.