Selger du deg i dag ut av en bedrift du har bygget opp, skatter du i utgangspunktet 27 prosent av gevinsten.
Men blir du værende i bedriften – og inngår en avtale om at deler av salgssummen vil avhenge av hvor bra bedriften gjør det – risikerer du at skatteetaten går inn og sier at den resultatavhengige delen av salgssummen skal skattes som lønn.
Resultat kan bli en 20 prosentpoeng høyere skattesats – og fort en baksmell i millionklassen.
Ber om opprydding
Men hvor grensene går for hvorvidt salgssummen skal regnes som lønn eller ikke, er et svært komplisert spørsmål.
For Biip-gründeren Erling Løken Andersen har resultatet blitt nesten seks år lang rettsprosess, som fortsatt pågår. Han beskriver det hele som kafkask.
I dag er det hele så komplisert og uforutsigbart at Norges sjette største advokatselskap, Simonsen Vogt Wiig, sier at de nå ikke er i stand til å rådgi klienter som skal selge bedriften.
– Jeg har 10-15 saker i året hvor dette er tema. Vi har eksempler på at salg ikke er gjennomført fordi vi ikke kan gi dem råd om hvordan skatten blir, sier partner Sigurd Knudtzon i Simonsen Vogt Wiig.
– Virkelighetsfjern og arrogant
Sammen med advokatkollega Jan Syversen har Knudtzon sendt brev til Finansdepartementet og bedt finansminister Siv Jensen om å gjøre regelverket klarere.
– Klarere regler ville fortsatt gitt rom for skjønn, men mer forutsigbarhet. sier Knudtzon.
Finansdepartementet svarer kontant nei, og mener går klart nok frem hvor grensene går i Skatteetatens ABC og i to høyesterettsdommer.
Men dommene utleder ingen generelle regler, og lignings- og skattekontorene følger ikke retningslinjene som har kommet fra FD, mener de to advokatene.
– Resultatet blir at hva du som selger sitter igjen med, er høyst usikkert, sier Knudtzon.
– Det er et virkelighetsfjernt og arrogant svar overfor skatteytere i Norge, sier Andersen.
Kontrolldirektør Erik Nilsen i Skatteetaten Skatt øst hevder Skattetaten tilbyr forhåndsavklaringer (bindende forhåndsuttalelser, eller BFU).
Feil igjen, mener de to advokatene.
– Noen bindende forhåndsuttalelse får man ikke, sier Syversen.
Anklages for å hindre næringslivet
Advokatene mener finansministeren legger unødvendige hindre i veien for norsk næringsliv.
– Salgsvederlaget for små eller mellomstore bedrifter er ofte ikke astronomisk. Da kan skatteeffekten få stor betydning for om det er et lønnsomt salg eller ikke. Status quo kan fort bli bedre enn å selge selskapet, sier Syversen.
Og fortsetter:
– Dette hindrer igjen omstilling i næringslivet, som er særs viktig samfunnsøkonomisk.
– Når den økonomiske situasjonen er som den er nå, hvor omstilling i næringslivet er viktigere enn noen gang. Hvorfor tar da Finansdepartementet så lett på et spørsmål som dette, spør Knudtzon retorisk.
– Lite skatt å hente
Handler det hele likevel bare om næringsaktører som bare er ut etter så lav skatt som mulig? Nei, mener Knudtzon. En omklassifisering som gir selgeren en tilleggsskatt på 20 prosentpoeng vil bare gi marginalt mer i skattekassa.
Grunnen er at når salgssummen gjøres om til lønn slår arbeidsgiveravgift og muligheter for fratrekk inn for bedriften.
Den reelle økningen i statens gevinst vil være på knappe 1,9 prosent, ifølge Knudtzons regnestykke.
Oljebransjen har særordning
Samtidig får Norges største næring fjernet liknende hindre når de ber om det, mener de to advokatene. Petroleumsskattelovens åpner i dag for at salg av lisenser kan skje skattefritt.
– Der tar man overordnede hensyn og vil ikke være et hinder. Hvorfor tar man ikke det samme skrittet der det virkelig betyr noe nå, spør Knudzton.
Og fortsetter:
– I oljen er det kort vei mellom bransjen og departementet og skatteregimet.
De får gjennomslag fordi Olje- og Energidepartementet er et tungt departement. I Næringsdepartementet er det ingen som har tatt tak i dette på samme måte.
– Kan kanskje bli bedre
– Det synes jeg er en lettvint tilnærming, svare næringsminister Monica Mæland.
– Vi har en helt spesiell oljebeskatning – det er vår felles rikdom. At man der har incentiver som fradrag og skatteletter for å oppfordre til leting er knapt sammenlignbart med hva vi generelt har for næringslivet på fastlandet, sier hun.
Næringsministeren avviser også at departementet hennes mangler gjennomslag.
– Vi jobber godt sammen og denne regjeringen har fra dag en satt de store, viktige sakene for næringslivet på dagsorden, sier Mæland.
Samtidig åpner hun for at reglene kan bli bedre.
– Her mener Skatteteaten at man kan be om forhåndsavkalringer. Jeg konstater at de (Knudtzon og Syversen) mener man ikke kan det. Her må Det kan kanskje bli bedre om noen oppfatter dette som uforutsigbart, sier Mæland.
Finansdepartementet står fast på sitt standpunkt, men moderer seg fra å hevde at Skattekontoret kan gi bindende forhåndsuttalelser til å si at man kan be om «veiledende uttalelser».
– Det er for tiden ingen planer om å nedsette et eget utvalg for å vurdere problemstillingen nærmere, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet.
Lager aksjeanalysens Spotify
I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Måten aksjeinformasjon og aksjeanalyser deles på i dag er gammeldags, dyr og lite oversiktlig, mener gründerne bak Islero. De forsøker å lage aksjeanalysenes svar på Spotify – en nettplatform hvor investorer og småsparere kan abonnere på analyser og aksjetips.
Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere
Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.