– Jeg er veldig spent på hva som er nytt eller revolusjonerende med den, sier NTNU-student Per Henrik Fjeld.
Foran ham står en enkel, liten rørkutter som kan festes rett på røret og komme til på trange steder. 100 meter under ham står en maskin som forsøker å få med seg hva som skjer når to protoner kolliderer i lysets hastighet. Den har like mange deler som et hangarskip og en vekt tilsvarende hundre jumbojeter.
I år startet jakten på nye partikler og svar på spørsmålene om universets opprinnelse opp igjen i den 27 kilometer lange tunnelen som strekker seg fra Genève i Sveits til godt inn i Frankrike. Men i mellomtiden måtte anlegget gjennom reparasjoner. Bare i detektoren finnes det 3000 kilometer med kabler, og i selve tunnelen ligger det kabler i rør som enkelte steder er blitt radioaktive som følge av forsøkene.
Å kutte rør i trange omgivelser kan være både klønete og farlig. Løsningen ble en ny type rørkutter, utviklet på Cerns verksted.
Endevender ideer
Gjennom Entreprenørskolen på NTNU i Trondheim besøker hvert år et 40-tall studenter Cern for å se om noen av nyvinningene kan danne grunnlag for egne bedrifter. I løpet av en uke, hvor arbeidsdagen gjerne går fra tidlig morgen til 11 på kvelden, endevendes teknologien av studentene.
– Du kan ha et konkret produkt du ser passer et konkret marked. Greia da blir å se om kundene vil ha produktet. Andre ganger får du teknologi, men aner ikke hvem kunden er, sier NTNU-student Ranveig Strøm.
Ifjor ble det registrert 87 ideer på Cern som kan ha forretningspotensial utenfor forskningssenteret.
– Cern blir gjerne assosiert med fysikere som jobber med en gigantisk partikkelakselerator. Men kun fem prosent – kanskje færre – av dem som jobber her, er fysikere. De fleste er ingeniører og håndverkere, sier David Mazur, som er en av to ledere for arbeidet med å føre teknologi ut av Cern.
– Å kutte radioaktive rør handler hverken om å akselerere partikler eller måle dem, men det er likevel en avgjørende bit av Cern og viser hvordan innovasjon kommer fra alle kanter på et prosjekt som dette, sier han.
Laget touch-skjermen
Det du sikkert ikke tenkte på da du leste nyheten om at Higgs-bosonet, var at jakten også hadde sørget for at du kunne lese nyheten på internett.
Å bygge en maskin som kan gjenskape de ekstreme forholdene rett etter Big Bang, krever nybrottsarbeid på detaljnivå.
Mye av støtteteknologien ved Cern har funnet veien til luftfartsindustrien (for eksempel i detektorer på flyplasser). I tillegg har strålesikkerhet og it-systemer vært to store eksporter.
Men også de to grunnleggende tingene Cern driver med – å sende partikler avgårde i stor fart for så å prøve å måle hva som skjer – kan tjene andre næringer.
De samme prinsippene utgjør kjernen protonterapi, som brukes til å behandle kreftpasienter.
Tenker ikke profitt
De fleste kan se langt etter å utvikle én revolusjonerende teknologi. Hvordan har Cern klart å skape en håndfull?
En hærskare av lynende skarpe hoder og tilgang på verdens mest avanserte teknologi er en del av forklaringen. Men David Mazur mener noe helt annet også har vært avgjørende for Cerns suksess: å alltid jage gjennomslag for teknologien fremfor profitt.
Cern søker patenter og inngår avtaler om royalties for endel teknologi, men i et mye mer begrenset omfang enn andre forskningsinstitusjoner og teknologibaserte bedrifter.
– For oss er det en større suksess om vi kan si at det finnes hundre selskaper der ute som tjener mer penger på grunn av oss, enn at vi gjør det, sier Mazur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.