– Det blir mye papirarbeid, men vi får også mange ambassadører som kan spre det glade budskapet om oss, sier markedsdirektør Didrik Dege Dimmen (23) i Flowmotion Technologies, som utvikler en fysisk stabilisator for GoPro-kameraer.
Det er ti minutter siden Dimmen og BMX-sykkelen hans tok en baklengs salto inn på scenen på Studentersamfundet i et håp om å lokke investorer til å plassere 500.000 kroner i selskapet deres.
Pengene kan komme fra hvem som helst – så lenge de er villige til å investere minimum 5000 kroner. Selskapet har åpnet seg for aksjebasert folkefinansiering gjennom teknokonferansen Technoports nye plattform.
Nye ti minutter inn i intervjuet titter teknologidirektør Eirik Husby Dyrseth (25) bort på skjermen som viser showet og utbryter:
– Det står 243.000 kroner under oss!
– Jeg tar meg en øl jeg, sier administrerende direktør Lars Mangerud Flesland (28).
Før kvelden er over har de fått 114 investeringer, tilsammen 1,1 millioner kroner, mer enn dobbelt så mye som de håpet på.
Evolusjon i folkefinansiering
Et klassisk folkefinansieringsprosjekt har sett omtrent slikt ut: Noen ønsker å produsere et produkt, for eksempel en bok, og ber massene hjelpe til med å finansiere prosjektet. Som belønning for hjelpen får de som har bidratt enten boken eller en mer påkostet utgave av boken eller en annen form for belønning.
Men i tillegg til den tradisjonelle folkefinansiering, skjer det nå en bevegelse mot folkefinansiering av selskaper, hvor belønningen er aksjer i selskapet.
Tallene for hele kontinentet er ennå ikke klare, men britiske plattformer har omtrent 80 prosent av all formidling på det europeiske markedet.
Førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder forsker på alternative finansieringsmodeller. Han forteller at i Norge holdes utviklingen noe igjen i påvente av reguleringer.
– Men like fullt vil den økte oppmerksomheten om crowdfunding bidra til at tallene vil øke også i Norge, i tråd med trenden i resten av verden, sier han.
Daniel Ras-Vidal (41) er daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som er en del av NHO. Han mener aksjebasert folkefinansiering kan bidra til å løse den kritiske kapitalmangelen mange oppstartsselskaper rammes av.
– Vi er positive til aksjebasert folkefinansiering og mener at nye alternative finansieringsformer fyller et hull som banker og profesjonelle investorer ikke betjener godt nok i dag, sier Ras Vidal.
Fare for kaotiske eierforhold
Men både han og flere andre ser samtidig flere bekymringsfulle sider ved den nye finansieringsformen. For selskapet selv holdes overfylte aksjonærliste med påfølgende kaotiske eierforhold frem som en fare.
– Mulige investorer i en senere fase vil ikke ønske å se 50 pluss investorer på aksjonærlisten for eksempel, sier partner Sean Percival (37) i 500 Startups.
500 Startups er et av verdens største akseleratorer for oppstartsbedrifter og har i tillegg til nå investert omtrent 200 millioner dollar i over 1300 selskaper i 50 land.
– På generell basis mener jeg det alltid er bedre å hente smarte penger fra erfarne investorer. De er de eneste som kan hjelpe bedriften din fremover. Jeg er bekymret for at folkefinansierings-investor ofte ikke tilfører noen verdi utover pengene.
Stor risiko
Den andre faren handler om hvorvidt den gjengse nordmann forstår risikoen som er forbundet med å investere i oppstartsselskaper.
I Storbritannia kom det i 2014 på plass nye regler som begrenser aksjebasert folkefinansiering. Investeringstilbudet kan kun aktiv reklameres for til rike mennesker eller profesjonelle investorer. Andre som vil investere via aksjebasert folkefinansiering må skrive under på at de ikke investerer mer enn 10 prosent av formuen sin i løpet av et år.
– Vi ser behovet for den type smarte reguleringer som Storbritannia har gått i bresjen for, sier Ras-Vidal.
– Profesjonelle investorer kan tåle å tape pengene sine, det er en del av jobben deres. Men jeg er bekymret for at folk som investerer via folkefinansiering ikke er forberedt på hvordan de skal takle det om investeringen deres reduseres til ingenting, sier Percival.
Et sted for folk med lav investeringskompetanse og manglende forståelse av risiko, kan også bli et yndet mål for useriøse aktører.
Kilder DN har snakket med i Finanstilsynet beskriver folkefinansiering som «en perfekt plattform for svindel» og uttrykker bekymring for om investorbeskyttelsen ivaretas.
– Det pågår nå et arbeid i EU for å komme frem til hensiktsmessige reguleringer av slike foretak. Finanstilsynet deltar i det arbeidet som nå gjennomføres i de europeiske tilsynsmyndighetene, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i en offisiell uttalelse til DN fra Finanstilsynet.
«Dette er fremtiden»
- Det er ingen tvil om at dette er fremtiden når det kommer til det å finansiere oppstartsbedrifter. Jeg tror ikke nødvendigvis profesjonelle investorer er skeptiske til mange mindre investorer, sier Lars Mangerud Flesland i Flowmotion.
Og fortsetter:
- Jeg tror at alle forstår risiko. Folk er ikke dumme og klarer seg bra om de investerer i eiendom, aksjer - hva enn det måtte være. Hvis noen går inn med 5000 i et oppstartselskap, forstår de at det er risiko knyttet til investeringen, men vi skal jobbe hardt for at de kan få tilbake fem ganger det beløpet.
Den opprinnelige artikkelen skrev at prosjektet Moonwalk Tomorrow hadde finansiert seks oppstartsbedrifter etter å ha samlet inn 4,6 millioner kroner på bakgrunn av tall oppgitt av Moonwalk. Selskapet oppgir nå at de samlet inn 3,6 millioner, nok til å finansiere fem oppstartsbedrifter.
DN vil i en serie artikler fremover se nærmere på ulike former for folkefinansiering.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.