– Vi brydde oss om å løse et problem for artister og skapere – kreative mennesker. Folkefinansiering var et verktøy for å løse problemet. Jeg var ikke så interessert i folkefinansiering i seg selv, sier Charles Adler.
I 2009 grunnla han sammen folkefinansieringsplattformen Kickstarter sammen med Perry Chen og Yancey Strickler.
Siden den gang har nettsiden formidlet milliarder av kroner til duppeditter, konserter, bøker og alle andre tenkelige kreative prosjekter.
Men de vil ikke åpne for finansiering av selskaper.
Ny, omstridt finansieringsform
DN har den siste uken skrevet flere artikler om hvordan aksjebasert folkefinansiering nå skyter voldsom fart i Europa.
Fremveksten kommer samtidig som flere advarer mot finanseringsformen. Skepsisen begrunner de med faren for kaotiske eierforhold, høy risiko og svindelfare.
DN skrev fredag om hvordan mange av de norske folkefinansieringstjenestene også omgår verdipapirhandelloven, som sier at man må ha konsesjon for å yte investeringstjenester.
Adler gikk i 2013 ut av selskapet og er idag kun rådgiver. Han understreker derfor at selv om Kickstarter også har sagt nei til aksjebasert folkefinansiering snakker han på vegne av seg selv.
– Det er mye snakk om aksjebasert folkefinansiering. Alle er utrolig opprømte over det av økonomiske grunner. Jeg er bare helt enkelt ikke så veldig begeistret, sier han.
Og fortsetter:
– Jeg tror dynamikken er veldig forskjellig i aksjebasert folkefinansiering, så jeg tror ikke systemet kan kopieres bit for bit. Det kan ikke se likt ut, fordi forholdet partene imellom og forventningene er forskjellige.
– Forventningene og forholdet i en Kickstarter-kampanje handler om to ting. Én, jeg får tingen du lager. To, jeg får delta. Det er en måte å få følge og være en del av en historie. Den delen av det handler til viss grad om lek og underholdning. Det kan være investering på fem, tjuefem dollar, sier Adler.
Det siste elementet lar seg vanskelig kopiere i selskapsfinansiering, mener Adler.
– På eiersiden er forholdet, for å være brutalt ærlig, at du forventer en avkastning tilbake basert på suksessen. Det er ganske enkelt et annet forhold, sier han.
DNgrunder ser i en serie artikler nærmere på ulike former for folkefinansiering. Les også:
Dette blir Norges første folkefinansierte rettssak
En baklengs salto og åtte minutter på scenen skaffet gründerselskapet 114 investorer
Slik omgår de nye investeringstjenestene loven
Går hver sin vei
Kickstarter og Indiegogo, verdens to største folkefinansieringsplattformer, går hver sin vei i spørsmålet om aksjebasert folkefinansiering.
Indiegogo vil nå åpne for investeringer i selskaper gjennom siden, i etterkant av at amerikanske myndigheter ifjor gjorde lettere for hvermansen å gjøre selskapsinvesteringer.
Penger som trengs
Gøril Forbord (37) er leder for Technport-konferansen, som ble arrangert i begynnelsen av mars. Der ble fire oppstartsbedrifter folkefinansiert fra scenen, med tilsammen 2,3 millioner kroner.
Forbord mener det er gode grunner til å slippe til mer aksjebasert folkefinansering.
– Det er et hull i finansieringskjeden i Norge i dag, sier Forbord.
Hullet Forbord beskriver handler om at det er både vanskelig og dyrt for oppstartsselskaper å hente finansiering i den tidlige fasen av selskapets liv.
– Der kan aksjebasert folkefinansiering bli en et alternativ til såkorn- og ventureinvesteringer.
Forsvarer dagens praksis
Forbord sier aksjebasert folkefinansiering «nok ikke er riktig for alle selskaper», men kan ha flere fordeler, blant annet investorer som har et mer avslappet forhold til å få rask avkastning enn for eksempel venturekapitalister.
Hun sier seg enig i mange av innsigelsene som har kommet om investorbeskyttelse og behov for regelverk. Samtidig forsvarer hun dagens arrangementer.
Selv om selve investeringene skjer i sanntid mens selskapene står på scenen, har de «ganske omfattende kvalitetssikringsprosess for å få komme dit», påpeker Forbord.
– Det er en mulighet for menigmann til å bidra til å skape nye arbeidsplasser. Og man øker sannsynligheten for at disse arbeidsplassene lykkes ved å skaffe seg en mengde ambassadører – en bevegelse – som snakker for selskapet, sier hun.
Tok fødesøl i egne hender
Som barnepleier måtte Astrid Skreosen (40) slite med vanlige laken til todelte fødesenger.
Da hun ba om noe bedre, fikk hun beskjed fra sjefen om at det ikke fantes og at hun fikk klare seg med det som var. Skreosen valgte i stedet å si opp jobben og starte sin egen fødelakenfabrikk.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
