Nordmenns vilje til å bytte fra seg personopplysninger har løftet norske Boostcom til fronten av feltet i nisjen kjøpesenterreklame.
Selskapet dominerer allerede markedet i Norden, med over 100 kjøpesentre på kundelisten. Nå skal de på oppkjøpsraid i Europa for å kapre markedsandeler, med «et par hundre millioner» i ryggen fra investeringsselskapet Investinor.
– Krigskassen er så stor, så får man se hvor mye av den man trenger. Boostcom er i en sterk posisjon til å kunne gå globalt, sier investeringsdirektør Jon Øivind Eriksen (51).
Milliardsalg
Nyheten føyer seg inn i rekken av fremgang for norsk reklameteknologi i 2016.
Den største suksessen står Norges nyeste milliardær, Are Traasdahl (43), for.
I februar solgte han reklameteknologiselskapet Tapad til Telenor for over tre milliarder kroner – og satt selv igjen med 1,5 milliarder, seks år etter at han grunnla selskapet.
Med samme Traasdahl som døråpner har også norske Unacast tatt et stort steg inn i USA.
Selskapet har fortsatt til gode å bevise at det kan tjene penger, men 17. mai kunne selskapet feire at flere profilerte amerikanske investorer har nok tro på det til å skyte inn drøy 40 millioner kroner i selskapet.
Nordmenn riktig testgruppe
Nordmenns høye teknologiforbruk er noe av det som gir oss ekstra gode forutsetninger for å fostre reklameteknologibedrifter, mener Torgeir Waterhouse (44), direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.
– I mange land er man på stadiet «kan vi bruke internett til noe her?». Tankesettet vårt er veldig på hvordan vi kan bruke internett til noe mer. Det er nok ikke nødvendigvis slik at nordmenn er så mye flinkere enn andre, men vi er så flinke at vi kan lykkes innenfor nisjer, sier han.
«En bekreftelse»
Traasdahls suksess «er en bekreftelse på at tankene vi har tenkt, er riktige», sier administrerende direktør Peter Tonstad (44) i Boostcom.
– Vi har en annen innfallsvinkel, men jobber med å løse mye av det samme de har gjort.
– Det verdiøkende for kundene våre er å kunne trekke ut segmenter, sier kommersiell direktør Kristian Nordtømme (37) i Boostcom.
Litt enklere sagt: Vet selskapet mer om deg, kan de dele deg og andre inn i grupper, og skreddersy reklametilbudet til hver enkelt gruppe. Og de finner stadig på nye måter å hente ut den informasjon om deg.
Skilt mot gratis parkering
Inntil for noen uker siden fikk alle medlemmer av kundeklubben ved Linderud kjøpesenter i Oslo gratis parkering. Motytelsen var å registrere nummerskiltene sine hos Boostcom og gi det tillatelse til å lese dem av med kamera. Slik kunne kjøpesenteret vite når du ankom kjøpesenteret og du kunne få en tekstmelding med dagens tilbud idet du gikk inn dørene.
Og mange nordmenn er mer en villige til å godta byttehandelen. 40 prosent av medlemmene i kundeklubben la inn nummerskiltene sine.
– Vi fikk en vekst i kundedatabasen på 30 prosent på noen måneder, sier Nordtømme.
Den fremste byttevaren reklameteknologselskapene vil ha fra oss, er altså personinfo.
– Vi gir personinfo til Google i bytte mot gode tjenester som Gmail og søk. Vi byttet fra oss personinfo mot et sosialt nettverk for venner og familie hos Facebook. Det er det samme som skjer i vår industri, bortsett fra at nå handler den om den fysiske verden. Og det vil kun fungere hvis kunden opplever at de får mer tilbake enn det de gir. Verdien av personinfo reforhandles sånn sett kontinuerlig, sier gründer Kjartan Slette i Unacast.
– I våre settinger er det et reelt bytteforhold. Det er ikke bordet fanger, som det ofte er på sosiale medier.
– Forbrukeren må få noe for å gi fra seg data?
– Det er prinsippet som ligger i bunn. Egentlig det samme prinsippet som en kundeklubb i dag.
– Bare mer privat?
– Ja.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.