Universitetet i Oslo (UiO) og deres datterselskap Inven2 låner berømte fjær når det skal forhandle med forskere som ønsker å starte bedrifter basert på sin forskning. UiO krever i utgangspunktet å beholde inntil to tredjedeler av aksjene når selskaper opprettes via dem, og viser ifølge flere kilder til prestisjeuniversitetet Stanford i Silicon Valley.

– Vi kaller det «Stanford-modellen», det er der den kommer fra, sier Ole Kristian Hjelstuen, som er administrerende direktør for Inven2, et såkalt TTO-selskap (Technology Transfer Office) som forvalter rettighetene til å kommersialisere forskning for UiO og Oslo universitetssykehus.

Den endelige fordelingen kan variere, men dette er utgangspunktet når forskere vil bli gründere, ifølge Hjelstuen. Stanford selv krever imidlertid normalt maks fem prosent av aksjene i sine gründerselskaper, som del av betaling for lisensrettigheter.

Høye eierandelkrav fra universitetet kan fort føre til at oppstartsselskapene mislykkes og at mange aldri startes, ifølge Scott Shane. Han er professor ved Case Western Reserve University og regnes som en autoritet innen studier av kommersialisering av forskning ved universitetene i USA.

– Du bygger ikke selskaper av det som skjedde i fortiden, sier han.

De store aksjepostene må fordeles basert på hvem som trengs for å gjøre selskapet til en suksess, ikke om universitetet har bidratt med forskning, mener Shane.

«Må ha store andeler»

Stanford bruker «Stanford-modellen» kun til fordeling av inntekter når deres forskning lisensieres – hvilket vil si at teknologien «lånes bort» til et eksternt selskap. Stanford bruker ikke modellen ved aksjefordeling når det startes opp nye selskaper basert på forskningen.

– Vi har ikke skilt mellom selskap og lisens, sier han.

På spørsmål om kravene er høye, viser han til eierne.

– Dette har eierne våre, som er forskernes arbeidsgivere, bestemt, sier han.

Det går et skarpt skille mellom fordeling av lisensinntekter og eierandeler, mener venturekapitalist Tellef Thorleifsson i Northzone. Northzone forvalter omkring seks milliarder fordelt på flere investeringsfond for oppstarts­bedrifter.

Thorleifsson synes slett ikke synd på forskere som «bare» får en tredjedel av lisensinntekter på toppen av sin vanlige lønn og kan fortsette i jobben. Men for gründere er situasjonen en helt annen.

– De må gå ut av trygge jobber til usikker lønn og mye arbeid. De må tildeles store eierandeler ved etablering, slik at de er viktige eiere også etter flere runder med innhenting av kapital, sier han.

Motsatt på NTNU

NTNU bruker også «Stanford-modellen» når det gjelder lisensinntekter, men aldri for eierskapsfordeling i selskaper, forteller Odd Gulbrandsen, fungerende leder for NTNU Technology Transfer.

– Når vi tenker oppstart av selskap, kobler vi ikke eierandeler til rettigheter til forskningen i det hele tatt, sier han.

Han sier diskusjonen går på hvem som kan bidra og hva som trengs for å gjøre selskapet til en suksess. Bidragene avgjør eierandeler. I over halvparten av tilfellene tar universitetet ingen aksjer, fordi de ikke har noe å bidra med, og der forskerteam er avgjørende for suksess, vil gründerne normalt ha en klar majoritetsandel, ifølge Gulbrandsen.

– Vi opprettholder ingen eierandeler med begrunnelsen at rettighetene til forskningen stammer fra NTNU, sier han.

«Hårete»

– Dette var hårete. Her er det noen som overhodet ikke har fulgt med i timen, sier en gründer når DN sender ham Stanfords veileder for gründerselskaper.

Veilederen viser at kravene gründeren fikk presentert som «Stanford-modellen», er 13 ganger høyere enn eierandelen Stanford krever for å gi slipp på sin teknologi.

– Dette er informasjon jeg bare har tatt for god fisk, sier han.

Han ønsker ikke navnet sitt på trykk, fordi han er avhengig av et godt samarbeid med dem som eier store deler av selskapet hans.

Ole Kristian Hjelstuen sier de vil skjerpe inn språkpraksisen og unngå bruk av «Stanfordmodellen» i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.