Gikk kunden fra butikken fordi prisen var feil? Hvor god var betjeningen? Hva liker kunden? Dette er spørsmål som det norske oppstartsselskapet Bubbly prøver å gi svarene på – med automater som premierer deg for å svare, med alt fra en liten pose lego eller potetgull til et månedsabonnement på en avis.
Det ser ut som et uskyldig og kanskje ikke så altfor lukrativt konsept, men er ifølge gründer og milliardær Are Traasdahl en «utrolig mulighet» til å løse et grunnleggende problem for alle som har noe å selge.
Traasdahl startet Tapad for syv år siden, og spesialiserer seg på å kjenne igjen brukere på tvers av pc-ene og mobilene de bruker. Da selskapet ble solgt til Telenor i februar satt han igjen med 1,5 milliarder kroner. Tre måneder senere annonserte han at han ville finne nye, norske selskaper han kunne hjelpe opp og frem i USA.
Gründer Kim Hindsgaul i Bubbly tror tilgangen til Traasdahls nettverk vil bli gull verdt.
– Du kan bruke fire år på å få møte ledelsen i ett av de store selskapene i USA. Får de epost fra Bubbly Group som de aldri har hørt om så går den i søpla. Businesscaset vårt er bevist, nå handler det om kontakter og tempo. sier Hindsgaul.
Handelsbransjens gåte
– Det er et problem for butikkene at de får lite informasjon om kundene, sier Are Traasdahl, som selv har tjent 1,5 milliarder kroner på å holde styr på kunders bevegelser på nett.
På nettet er det lettere å forstå kundene sine – vi legger igjen spor hele veien. Fordi e-handelsgiganter som Amazon vet at du kjøper tre par joggesko i året og når du kjøper dem, vet de også cirka når de burde kontakte deg med et tilbud på nye joggesko. Men i den fysiske verden har det vært vanskeligere.
Teknologi som kartlegger forbrukeradferd i den virkelige verden er derfor blitt ettertraktet.
Og den hellige gral for salg- og reklamebransjen er tanken om å klare å koble de to sammen så man «forstå hele kunden», forklarer gründer og driftsdirektør Kjartan Slette (38) i reklameteknologiselskapet Unacast.
– Dette er mye større enn å samle inn litt info i en butikk. Det handler om å bygge en bro. Bubbly er en av de hundrevis, om ikke tusenvis av aktørene som er i ferd med å kaste seg på dette, sier Slette, som jobber med å koble sammen informasjon om hva vi foretar oss i den virkelige og digitale verden.
Finske Happyornot sine smilefjesautomater, som du også finner i Elkjøps butikker og på norske flyplasser, er et annet eksempel på selskaper som forsøker å gjøre noe av det samme som Bubbly.
Når automaten får deg til å legge igjen kontaktinformasjon i bytte mot litt godteri, er målet å få vite mer enn bare hvor fornøyd du er med butikken.
– Butikken bruker Bubbly til å koble seg opp digitalt og skape en samlet salgskanal. De vil bygge profiler digitalt og kunne vite hvor ofte du kjøper joggesko og tilby dem til rett tid, noe Amazon veldig flinke til, sier Hindsgaul.
Tar fem selskaper til USA
Bubbly er ett av fem utvalgte selskaper som fra september skal få sitte gratis i Tapads kontorer, sentralt på Madison Avenue i New York, med veiledning fra fem av deres fremste folk, og introduksjon til investorer og kunder. Tre av selskapene jobber med å utvikle produkter innenfor reklame- og mediebransjen.
Traasdahl har selv vært med på å velge ut selskapene, og viser entusiasme for konseptene – og kjenner seg tydelig igjen i mange av problemene de forsøker å løse.
Det neste året skal Tapads salgssjef drille dem på salg, teknologidirektøren på teknologi og finansdirektøren på finans og investorpenger. De får også mentorer innen markedsføring og produktutvikling.
– Vi håper de i hvert fall får gjennombrudd på ett av områdene, og det ville vært supert om noen får suksess på fem av fem, sier Traasdahl.
Han er imidlertid klar på at oppstart av slike ambisiøse selskaper er risikosport.
– Vi øker kanskje sannsynligheten for suksess med ti prosent – men det er alltid stor sjanse for å ikke lykkes. Slik er det med oppstartsbedrifter, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.