Sammen med Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Mark Votruba (Case Western Reserve University) har Mari Rege, som er professor i økonomi, Handelshøgskolen ved UiS og ESOP ved UiO, forsket på hva som skjer med dem som opplever nedbemanning og familiene deres.
Til deres store overraskelse viste analysene at det å jobbe i en bedrift som nedbemanner, gir en betydelig økning i sannsynligheten for å dø.
- En person over 40 år som jobbet i en bedrift som nedbemannet mer enn 60 prosent av arbeidstakerne mellom 1995 og 2000, hadde 14 prosent større sannsynlighet for å dø innen 2001 sammenlignet med en som jobbet i en bedrift som ikke nedbemannet, utdyper Rege overfor DN.
- Dette er nedslående resultater - som nesten kan være vanskelige å tro, sier hun.
Professoren understreker at resultatene er kvalitetssikret gjennom en lang fagfellevurdering i tidsskriftet Journal of the European Economic Association, hvor studien er publisert.
Det finnes også en rekke andre studier fra andre land som viser at nedbemanning påvirker dødeligheten. Så dette er et robust funn, sier Mari Rege.
10.955 personer sto før jul uten arbeid i Rogaland, fylket med høyest ledighet i Norge akkurat nå med 4,3 prosent av arbeidsstyrken uten jobb. Ledigheten har på ett år økt med 82 prosent, ifølge Nav.
- Dessverre kan ikke studien vår si noe om hvordan nedbemanning påvirker dødeligheten, sier hun videre.
- En mulighet er at stress i forbindelse med nedbemanning kan forårsake høyere blodtrykk og risiko for hjertesykdommer. En annen mulighet er at depresjoner knyttet til tapt selvfølelse og rolleidentifikasjon gjør at en person tar mer risiko og lever mindre sunt, bemerker hun.
- Vi trenger bedre data på helse for å svare på disse spørsmålene. Men vi kan se at diagnoser knyttet til stressrelaterte sykdommer og depresjoner er spesielt utbredt blant uføretrygdede som har opplevd nedbemanning.
Resultatene deres samsvarer også med en rekke studier fra andre land som viser at det er en stor psykisk belastning for menn å miste jobben. Disse studiene finner ikke tilsvarende effekter på psykisk helse for kvinnene.
- Hvorfor rammes menn hardere psykisk enn kvinner når de mister jobben?
- Det gir studiene dessverre ikke noe direkte svar på. Men vi kan finne en forklaring i rolleteorier fra fagfeltet sosiologi. Disse teoriene hevder at menn i større grad enn kvinner identifiserer seg som familiens hovedforsørger, og det kan derfor være psykisk og sosialt belastende å miste jobben, forklarer professoren.
Mindre belastende når mange mister jobben samtidig?
- Når mange mister jobben samtidig i små regionale områder, kan dette oppleves mindre belastende enn det ellers ville gjort å miste jobben?
- Det er en interessant tanke, men heller ikke dette gir studiene jeg kjenner til noe direkte kunnskap om. Men det er flere studier fra andre sammenhenger som tyder på at det er mindre belastende å bryte en norm når flere andre bryter den, så du kan være inne på noe, sier Mari Rege.
Forskningsprosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og benyttet registerdata for hele Norges befolkning fra Statistisk sentralbyrå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN +)