Blind rekruttering forhindrer favorisering av kandidater på grunn av kjønn, etnisitet, alder eller hvilke skoler de har gått på. DNB har brukt slike strategier i fem rekrutteringskampanjer siden 2006, der i alt 250 nye kunderådgivere er ansatt:
– De ansatte skal speile kundemassen, markedet vi opererer i, og ikke fagmiljøet i bransjen. Vi tenkte «hvilke egenskaper vil vi ha hos kunderådgivere?» og rykket inn annonser der kravet var at de var flinke med folk og tall, sier konsernsjef Rune Bjerke til NTB.
Søkere gikk gjennom omfattende, anonym ferdighetstesting, for å sikre at kandidater ble vurdert objektivt. Av dem som ble ansatt, hadde 17 prosent minoritetsbakgrunn. Selv om det var krav om utdanning, var det ikke nødvendigvis økonomer som fikk jobb: Også sykepleiere, ingeniører og organisasjonspsykologer kom gjennom nåløyet.
Utjevning i finans
Juryen bak prisen mener banken har vært en foregangsvirksomhet. DNB belønnes også for likelønnsarbeidet. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene er likelønnsproblemet betydelig i finansnæringen. Finans er en av få næringer som ikke har redusert lønnsgapet på ti år. DNB har satt av en likelønnspott på 17 millioner kroner for å bedre situasjonen.
– Vi har tatt innover oss at det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn uten annen begrunnelse enn kjønn. Potten blir brukt til utjevning der vi finner at ansatte befinner seg i en slik situasjon, sier Bjerke.
Ledere
Den tredje årsaken til at DNB får prisen, er arbeidet for å øke kjønnsbalansen i ledende stillinger. Selskapet har mål om minst 40 prosent kvinner og menn i stillinger på ledernivåene.
– Vi har flere systematiske tiltak som virker, som det interne kravet om minst 50 prosent av hvert kjønn på lederutviklingsprogram. Da blir etter hvert utvalget man kan velge ledere fra mer likeverdig. Vi beveger oss i riktig retning, fra 30 prosent kvinneandel til noen og 30 prosent, men vi er langt unna målene, sier Bjerke.
Ringvirkninger
– DNB er den største banken i Norge. Det som skjer i DNB vil derfor bety mye for likestillingsarbeidet i finansnæringen. Ikke minst bidrar DNBs tiltak til økt åpenhet og erkjennelse av at næringen har store utfordringer når det gjelder likestilling, sier YS-leder Jorunn Berland.
Bjerke understreker at mye gjenstår:
– Å få pris for dette arbeidet er en ekstra boost i tillegg til resultatene vi har oppnådd. Men vi er langt fra i mål. Hvis vi ikke jobber mer intensivt, vil det ta altfor lang tid før vi er der vi skal være. Det viktigste er at dette er en anerkjennelse av arbeidet styret har igangsatt og presser administrasjonen til å levere videre. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.