Mandag denne uken sparket Nordea Markets-sjef Thorodd Bakken i gang en ekstremuke for sine ansatte.
Uken startet mandag morgen med å møte opp klokken 0500 på jobb, med enkelte arbeidsdager som skal vare helt til klokken 2200. Innimellom er det blant annet fellestrening og foredrag, og målet er å se hvor bra prestasjon organiasjonen klarer, og hvor høyt nivå den kan komme på én uke
Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf på Handelshøyskolen BI synes fenomenet er interessant:
- Jeg vil ikke ensidig fordømme dette. Det er en slags ekstremsportutflukt, som har noe med jobben å gjøre - i motsetning til det at man på død og liv skal sykle Birken som mange gir blaffen i. Jeg synes det er veldig kult at man eksperimenterer med arbeidsformen. Har de det morsomt og synes det er meningsfylt skal ikke jeg være moralist, sier han til DN.no.
Ligner på ekstremsportveko i Voss
Ekstremuken er inspirert av helvetesuken i Forsvaret, men Arnulft understreker at Nordea-uken ikke på langt nær er like tøff:
- De får gå hjem og sove, de får mat og det er ingen som skyter etter dem. Dette ligner mer på ekstremsportveko i Voss, sier han.
Når det er sagt, mener han at det er mange argumenter mot et slik tiltak i en bedrift:
- Dette er også en uttesting av i hvilken grad begge parter er forpliktet av regelverket. Man kan godt være for trening og for organisasjonsbygging, men hvor går grensen for hva arbeidsgiver kan vente av arbeidstager, spør Arnulf.
- Kan være litt farlig
Ifølge Bakken i Nordea, er opplegget inspirert av mentaltrener Bertrand Larsen.
- Det blir som å leke en lek der regelverket ikke finnes, og det kan være litt farlig. Det er litt nord-koreansk, og kan ende i en veldig skummel form for hjernevask. Det er mange motebølger innenfor coaching, men det er veldig sjelden at noen går og etterprøver om det har en konsekvens. Veldig ofte får det kun en ideologisk effekt, understreker Arnulf.
- Spørsmålet er om arbeidsgiver eier tiden din og produktet av det du jobber med, eller om arbeidsgiveren eier mentaliteten din. I en kontraktsbasert kapitalisme eier arbeidsgiveren bare tiden din og en bit av kompetansen din.
Førsteamanuensisen er skeptisk til opplegg som bidrar til å teste ut medarbeideres ideologiske mentalitet.
- Det er en stygg lek. Arbeidsgiver gir ikke noe ved dørene. Er de nødt til å legge ned eller flytte, så gjør de jo det helt uavhengig av hvor lojal du er til sjefen. Det er nemlig ingenting som stopper en bedrift i å bruke avtaleverket for å bli kvitt deg, selv om du har vært opp med sjefen din om natten, sier han.
Flyter fort over i hverandre
Han mener at trenden med at de ansatte sykler Birken eller lignende i arbeidsgivers regi, fort kan viske vekk grensen mellom jobb og privatliv.
- Så lenge man er ute og sykler Birken selv, så får man bare holde på. Men i en tradisjon der alle skal gå Birken, sykle Birken og holde ut ekstreme ting sammen med arbeidsgiver, flyter disse tingene veldig fort over i hverandre, sier han.
For Arnulf handler det til syvende og sist om hvordan man ønsker å leve livet sitt:
- Man bør reflektere over det at det jo ikke er et spørsmål om om man dør, men når man dør. Man må tenke over hva man vil ha ut av livet sitt. Livet ditt er her og nå, og ikke sammen med sjefen din klokken fem om morgenen. Hadde du visst at du skulle dø i morgen, hadde du stilt opp da? Verden er full av kreftrammede aksjemeglere som finner ut at de ikke kan drive med dette her lenger.
Les også: På mandag gir denne mannen sine ansatte ekstremsjokk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.