Salgeira-dalsidens terrasser ligger nede for telling. Flere av de gamle stenmurene har rast sammen. Forlatte vinmarker og ruiner etter gamle produksjonshus skimtes under tett skog i det bratte terrenget.
Vinmakeren Jorge Borges arvet Quinta da Manoella av faren. Da DN var på besøk ifjor vinter, hadde han og kona Sandra Tavares restaurert hovedbygningen.
– En dag vil jeg reise små museer over ruinene, sier Sandra Tavares.
De bygger terrassene langsomt opp, rydder deler av den gjengrodde skogen. Tilstøtende vinmarker er kjøpt fra Borges’ fettere.
TØFF PLANTE. Røttene borer seg dypt gjennom et tykt lag av porøs skifer. Det gir viner med et karakterfult utrykk. <font color="#b9b1b1">Foto: Lars Petter Pettersen</font>
– I begynnelsen brukte vi alle pengene til å kjøpe land her, forteller Sandra Tavares med utsyn over vinmarken Pintas like ved Quinta da Manoella.
Det er forbløffende å se hvordan de små plantene klarer å gro uten fruktbar jord. Skiferplatenes porøsitet gir røttene mulighet til presse seg gjennom for å feste seg i grunnen. Plantene er opp mot 100 år gamle og dyrket i såkalte field-blends, hvor et virvar av druetyper er plantet sammen i et amfiteater av hardpakket stein.
– Vi reproduserer de gamle plantene og fortsetter å plante på den gamle måten, forklarer Tavares.
De startet med tre hektar her i Pintas – som betyr små jordlapper – har kjøpt små landstykker av over 30 eiere og eier nå 12 hektar.
I en firkantet, hvit murbygning i Val do Mendiz er de gamle stenkarene som tidligere ble benyttet til fottråkking av portvinsdruer, fylt til randen av eiketønner. Kapasiteten er sprengt. Paret selger i dag halvparten av druene sine til andre. Den nye generasjonen av produsenter i portvinsdalen har nå et tydelig åpnere forhold enn foreldrene.
– Det var jo få som visste hvordan man lagde rødvin, og sammen måtte vi etablere en egen Douro-stil, forteller Tavares.
Tavares og Jorge Borges har definitivt funnet stilen. Vinene fra Pintas har et nærmest dramatisk uttrykk med sin voldsomme intensitet og fruktdybde. Quinta da Manoellas viner er noe mer tilbakelente og mer komplekse. I en region som har klassifisert vinmarker til portvinsproduksjon siden 1756, er det kanskje på høy tid med grand cru-status for Douro-dalens fremste rødvinsvinmarker?
Les mer om mat og drikke på Smak
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her
Se også:
Ski-VM i Falun er rett rundt hjørnet. Lad opp med svenskequiz!
Jan Vardøen har fullt hus på Frogner.
Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.