I slutten av september fant Rosneft og Exxon olje i et felt i Arktis, og bildet av riggen blant ismassene illustrerer et avgjørende steg og en dramatisk utvikling av aktivitetene i det uberørte nord. Den hvite isen er brutt opp og blir sorte vannmasser.
Konsekvensene av aktivitet i Arktis illustreres godt ved hvilke steder isen legger seg innerst i Oslofjorden hver vinter. Vestfjorden er hovedfartsåren til Oslo fra havet, og stor båttrafikk der gjør at isen brytes og at fjorden stort sett er isfri. Bunnefjorden ligger like ved og er tilnærmet like bred, men siden denne leder ut i en blindvei ved Nesoddlandet har den ingen båttrafikk. Bunnefjorden er dermed dekket av is hver vinter.
Av verdens nåværende ismasser er 86 prosent på Antarktis og 11,5 prosent på Grønland (Arktis). Målt i «hvit overflate» er imidlertid arealet av is i Arktis tilnærmet likt som på Antarktis. En viktig forskjell er derimot at Vest-Antarktis har is som ligger fast på sjøbunnen. Denne isen er mest sårbar hvis vanntemperaturen øker, og uten denne barrieren vil ikke isen på land bli holdt på plass.
Havnivået har endret seg tidligere og kan øke igjen. For 12.000–8.500 år siden, etter den siste store istiden, steg havnivået etappevis og med tilsammen 82 meter. Av dette utgjorde den siste økningen i havnivået 23 meter. Kort fortalt hadde den kolossale stigningen i havnivået fatale konsekvenser for mennesker som bodde ved kysten og ved elvemunninger.
Har vi egentlig behov for å bruke Arktis? Vi har for mye tonnasje og verkstedskapasitet i verden for grovt sett alle typer fartøy. Transport i Arktis vil kunne føre til kortere reisevei, men dermed enda større overskudd av skips- og verkstedkapasitet. Det er kun omtrent 4000 mennesker som arbeider i Arktis i dag, et forsvinnende lite antall i verdenssammenheng. Det er også tilstrekkelig olje- og gassressurser i verden i dag, det vi har behov for er billig olje og gass. Dette vil vi aldri, under noen omstendigheter, finne i Arktis.
Mellom de to røde linjene på kartet ligger landene som står for størsteparten av verdens energiforbruk. Sett ut ifra breddegrader ligger New York City på høyde med Napoli, mens Shanghai er på høyde med Florida. Siden disse områdene også er noen av de mest solrike, er det med andre ord et stort potensial for kortreist solenergi der. Dette gjelder ikke Europa i samme grad. Det er bare å innse at fornybar energi leder vei inn i fremtiden sammen med software-kontrollert energieffektivisering. Den amerikanske energiministeren har uttalt at landet hans kan bli selvforsynt på energi fra kun fornybare ressurser, når spørsmålet om lagring av energi blir løst.
Vår daglige innsats for miljøet med resirkulering i grønne og blå plastposer er forsvinnende liten sett i sammenheng med de ødeleggende konsekvensene ved å ta i bruk Arktis. Det samme gjelder andre tiltak, som å male tak i New York hvite for å spare energi og redusere global oppvarming. Slike miljøtiltak viser at det er en vilje til å ta vare på miljøet, så lenge det ikke påvirker oss negativt i hverdagen. Ingen tiltak er enklere enn å hindre at Arktis tas i bruk og dermed hindre nedsmelting.
Hvis Arktis åpnes opp for transport vil isbrytere i økende grad sørge for at havet forblir isfritt så transporten kommer frem. I tillegg kan økt transport i nord bidra til å endre den geopolitiske- og militære balansen: Russland kan utnytte sin sterkere maktposisjon til å stenge den delen av Nordøstpassasjen langs Sibir, som er delen av passasjen med minst is. Mange vil ennå huske hva stengningene av Suez-kanalen forvoldte av store omlegginger i trafikkmønsteret. Putin er fremdeles en relativt ung mann og et usikkerhetsmoment.
Den eneste logiske løsningen er å stenge Arktis for all aktivitet. Hvorvidt Kina og Russland vil gå med på å putte et lokk over Arktis er diskutabelt. Imidlertid kan vi skjelne til Cuba-blokaden som har holdt stand siden 1959. Hvis et skip seiler til Cuba, sier amerikanerne at da får ikke det rederiet seile til USA.
Blokaden er effektiv nettopp fordi den er så enkel. Alt som behøves, er en regel om at ingen kjøper varer som er blitt transportert eller produsert i Arktis. Hvis man gjør det vil ingen handle med vedkommende. Ettersom hvert fartøy og hver person som oppholder seg i regionen allerede er registrert av militær overvåkning, vil det være en smal sak å gjennomføre. Dermed kan man på ekstraordinært vis beholde Arktis så hvitt som mulig uten at det innebærer noen kostnader–virkelig ingen kostnader.
Tross alt vil kun en liten økning i havnivå ødelegge alle eksisterende havner i verden.
Et sort Arktis uten is kan få enorme følger. Så mye hvitt som mulig koster ingenting. Vi må legge et lokk på Arktis.
Fred. Olsen, skipsreder
Les også:
Veier og vekst
Stryker mest – med vilje
Disse studentene gikk raskest ut i jobb
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.