Norske banker har lagt bak seg noen utmerkede år. En glansperiode i norsk økonomi har medført lave tap for norske banker, cirka 0,15 prosent i årlig tap. Du skal lete godt for å finne spor i bankens regnskap etter den store finanskrisen i 2008.
Nå er tiden inne for mer forsiktighet.
Da man startet med avanserte styringssystemer i norske banker på 90-tallet, var de gjerne knyttet til synspunkter om at norske banker over tid skulle tape noe slikt som 0,4 prosent til 0,5 prosent av utlånene over tid. Det vil selvsagt være store forskjeller mellom banker, men det er ikke poenget her. Etterhvert som tiden har gått, mener bankene selv at fremtidige, forventede tap er blitt lavere. Nå snakker de om forventede tap på cirka 0,2 prosent til rett under 0,3 prosent.
Så hvorfor denne optimismen på egne vegne, denne troen på at man nå har risikoen under kontroll?
For det første kan det jo være at det er riktig. Bankene gjør ting annerledes enn for 20 år siden. De er forsiktigere. Modellene de anvender nå, kan også være såpass styrende på adferden at de største dumhetene unngås. Jeg håper dette stemmer, men tror ikke helt på det. Til tross for at jeg tidligere i karrieren har sittet og jobbet nettopp med modeller som skal styre bankfolks adferd ute i felten.
En annen hypotese jeg setter mer lit til, er at vi alle er blitt fartsblinde i den fantastiske oppgangsperioden vi har vært igjennom. Den har pågått så lenge at det begynner å bli vanskelig å se for seg noe annet.
Det er faktisk litt ubekvemt å tenke seg større tap, da bankens marginer har gått såpass ned at det nå er vanskeligere å absorbere større tap over driften. I tillegg har morsbankene lagt mye av de bedre boliglånene ut i egne selskaper. Det har svekket morsbankens balanse, slik at om noe, burde tapene bli høyere fremover.
Så la meg tegne fire scenarioer for banktap de par neste årene. Det jeg tror minst på er scenario én. Der blir tapene som de har vært de siste 15 årene, altså forsvinnende lave. Så mye flaks pleier ikke nasjonalstater å ha tiår etter tiår. Jeg setter en subjektiv sannsynlighet på at dette skjer på fem prosent.
Scenario to anser jeg som mer aktuelt, la oss si 20 prosent. Det er en verden der vi går tilbake til «ordentlige», normaliserte tap, la oss si 0,4 prosent. Uproblematisk for norske banker.
Så er det scenario tre. Det mest sannsynlige slik jeg ser det, la oss si 60 prosent. Her snakker vi tap i størrelsesorden 0,6 til én prosent, noe i retning av det vi så i årene 2002 og 2003. Da blir det et par banker/regioner som blir stresset, selv om banknæringen samlet klarer seg fint. Særlig kan man tenke seg at et par banker fra Kristiansand til Kristiansund vil merke det mer enn andre.
Og så må vi ta for oss scenario fire. Jeg har ikke lyst, men det lønner seg ikke å feie ting under teppet. Som du allerede har regnet ut, har jeg 15 prosent sannsynlighet igjen å dele ut. Da skal vi inn i mørket, der «de tre store» ryker. Hvem er de tre store? Jo, oljeprisen (... og den kan vi allerede kvittere ut), høye norske boligpriser og veksten i Kina. De tre store.
Vi mangler hard landing i Kina og markant fall i norske boligpriser før vi er der. Da snakker vi fort om tap for bankene i snitt mellom to og tre prosent, noe da også Norges Bank har regnet på. Den gode nyheten derfra er at bankene «står han av» dersom alle taper like mye. De har kapital til det. Det vil dog ikke skje. Tapene blir skjevfordelt, og vi får flere bankkonkurser.
Vi får ikke en bankkrise som for 25 år siden, men en nokså utfordrende tid.
Scenario fire er et utfall som nå har moderat sannsynlighet, mot lav sannsynlighet for ett år siden. Jeg ser ikke mørkt på det, bare nøkternt analytisk ut fra at Norges storhetsperiode har utløpt.
Det er ingen land i verden som er bedre stilt enn Norge for å takle utfordrende tider. Vi har flaks på bok. Men å tro at fremtiden blir lik det beste Norge har opplevd økonomisk noensinne, er en dristig antagelse. Det er kanskje 100 år til neste gang. Bankene tåler fint det skisserte hovedscenarioet. Ryker alle de tre store, blir det derimot et par tøffe år.
Pål Ringholm, analysesjef for kredittobligasjoner i First Swedbank Securities
Les også:
- En turboeffekt i boligmarkedet med overprising som i verste fall trigger en finanskrise
- Enten vil forbrukeren redde landet, eller så vil landet redde forbrukeren
Hver åttende nordmann redd for å miste jobben
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.