Blackrock har en verdensledende handelsplattform som Oljefondet er helt avhengig av. Systemet holder styr på syv prosent av verdens kapital. Oljefondet byttet bank fra JP Morgan til Citigroup ifjor. Blackrock er storeier i begge bankene. Oljefondet kjøpte et bygg i Paris ifjor. Selger var Blackrock. Selskapet forvalter verdier tilsvarende 24 prosent av all finanskapital i USA.
De fleste vil kanskje tenke at det er dumt å gjøre seg mer avhengig av denne giganten enn strengt tatt nødvendig. Men slik tenker ikke Oljefondet. Tvert imot har fondet på eget initiativ flettet seg selv stadig tettere inn i Blackrocks nettverk ved å kjøpe aksjer for over 30 milliarder. Oljefondet er nå største eier i Blackrock, og Blackrock er fondets mest overvektede enkeltaksje.
Etter fem år er fasiten et samlet risikojustert tap på om lag syv milliarder kroner. Dette utgjør omtrent én promille av fondets verdier. Det er kanskje ikke mye, men det er vanskelig å forstå hensikten. Resultatene er i beste fall middelmådige, så hvorfor gjøre seg enda mer avhengig av en allerede ubehagelig stor aktør?
Siden Oljefondet kom inn i 2010 har ikke Blackrock opplevd uventede problemer av betydning. De middelmådige resultatene kan altså ikke forklares med uflaks.
Problemet er sannsynligvis at de ansatte stikker av med mesteparten av gevinsten hos kapitalforvaltere. Utgiftene til en forvalter er for det meste lønn. I 2014 utgjorde lønnskostnader nærmere 60 prosent av Blackrocks utgifter. Forvalteren betalte ut over 30 milliarder kroner i lønn og bonuser, eller om lag 2,6 millioner kroner per ansatt. Investorene fikk rundt ti milliarder i utbytte.
Kanskje har Oljefondet tenkt at som storeier i Blackrock vil fondet få tilbake noe av milliardene det betaler inn for forvaltning, rådgiving og for handelsplattformen?
Problemet er bare at veldig mye av dette forsvinner til de ansatte før overskuddet fordeles til aksjonærene. I finansverdenen er det beinhard konkurranse om talent. Ingen jobber for Blackrock fordi de har et kall. For å holde på talentene, må lønningene til himmels. Derfor går uvanlig mye av overskuddet til avlønning.
Dette vet markedet. Blackrocks aksjer er derfor trolig priset slik at forventet avkastning justert for risiko er omtrent lik indeksen. Historien så langt bekrefter mistanken.
Den tette kontakten mellom Blackrock og Oljefondet gir grunn til å spørre om investeringsbeslutningen er tatt med den nødvendige kjølige distansen vi bør forvente. Det er ikke overraskende at glade amatører plasserer penger i egen forvalter, slik som det mye omtalte Lise og Arnfinn Hejes fond. Oljefondet burde imidlertid opptre mer profesjonelt.
Oljefondet bør gjøre seg mindre og ikke mer avhengig av Blackrock. Investeringen ser ikke ut til å gi superprofitt. Da er det ingen grunn til at Oljefondet skal tviholde på den.
Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.