Ifølge spillerne er det rene tilfeldigheter som gjorde at det skjedde akkurat på denne måten. Det er ikke umulig at det er riktig. I så fall beskriver det med stor tydelighet forskjellen mellom Lindbæk og Røkke. Den første den distanserte risikouvillige styregrossisten, den andre den kjappe risikoelskende gründer, industribygger og finansielle akrobat.
Vi håper det er grunn til gratulere dem alle.
Først og fremst er det Lund som fortjener champagne og hurrarop. Det er han som har avansert til en av Norges aller fremste jobber – og en av de vanskeligste og mest høyprofilerte. Alle hans tre forgjengere måtte gå. I større grad enn i andre selskaper, er det å være Statoil-leder en politisk jobb i et selskap alle nordmenn – ikke minst politikere av alle farger – mener de har et forhold til.
Lindbæk må nøye seg med en bukett visne tulipaner. Det er skandaløst hvordan han har somlet seg frem til en løsning. Hansen har vært i bildet fra dag én etter at forgjenger Olav Fjell gikk av.
Hansen slapp den smule stigmatisering som ligger i å ønske seg en jobb, ha den i hånden og ikke å få den. Da må det være en gave å bli ønsket av en annen.
Røkke løser lynraskt et problem og har fått en leder i det kommende Aker Kværner som kjenner storkunden Statoil særdeles godt. Hva dette kan by på av interessante problemstillinger, er ikke godt å vite. Kanskje ingen. Kanskje mange.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.