Spørsmål: Ola ser på Kari og Kari ser på Jens. Ola er gift, Jens er det ikke. Ser en gift person på en ugift person?
A: Ja B: Nei C: Umulig å fastslå.
Den siste tiden har reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og de nesten 27.000 likerne av hans facebookside «Nei til salg av Norge» FØLT at den blåblå regjeringen selger landet. De liker ikke det de opplever. Og man skal ikke underkjenne følelser, sier Steen Jensen. Som erfaren reklamemann vet han trolig hva han snakker om.
Aksjonistene synes ikke videre interessert i å forvirres med fakta som at de rødgrønne også solgte unna en god del, at andelen norsk eierskap fortsatt skal være rundt en tredjedel og at statseide bedrifter uansett ikke er noen garanti for høy etisk standard, noe for eksempel Yaras og Telenors korrupsjonsproblemer viser. Kanskje eksemplifiserer de et utslag av den såkalte «bekreftelsesfeilslutningen», den som gjør at vi legger urimelig mye vekt på informasjon som bekrefter det vi mener fra før: «Var det et jeg visste: De blåblå er bare kynisk opptatt av globalisering og frie markedskrefter og ikke av den unike norske modellen og av å ta vare på norske arbeidsplasser ...»
Noen tror kanskje det er et tegn på lav intelligens å ikke rasjonelt vurdere fakta i en sak. Men det behøver det ikke være. Intelligens og rasjonalitet er nemlig ikke to sider av samme sak, slik man kanskje skulle tro. Tilbøyeligheten til å stoppe opp og vurdere fakta på en objektiv og tilstrekkelig tidkrevende måte, er bare i liten grad knyttet til intelligens, ifølge psykologiprofessor Keith Stanovich som har undersøkt sammenhengen i en rekke studier. Med andre ord: de som skårer høyt på å se mønstre, kombinasjoner og sammenhenger i en iq-test har nesten like sterk tendens til å velge minste motstands vei som alle andre mennesker når problemer skal løses og verden forstås. Iq er derfor ingen garanti mot feilslutninger. Det går an å tenke seg at høy iq til og med kan virke omvendt, at smartinger er ekstra ukritiske til egen manglende iverksetting av kritisk sans – fordi de mer systematisk antar at de (som alltid!) har rett.
Et viktig budskap i nobelprisvinner og psykologiprofessor Daniel Kahnemanns bestselger «Tenke fort – og langsomt» er at de fleste av oss velger en kjapp, intuitiv tankegang for å løse et problem vi står overfor. Bakgrunnen er at friksjonsfri problemløsning basert på fordommer og erfaringsbaserte antagelser stort sett virker godt nok. Men den bringer også med seg noen kognitive feller som gjør at den kan bære helt galt av sted. Stanovich kaller det dysrasjonalitet.
Av og til er rett og slett det intuitive svaret feil, problemet er mer sammensatt eller avansert enn det ser ut til ved første øyekast. Vi blir lurt av vår egen tilbøyelighet til å ødsle minst mulig energi på ethvert problem vi står overfor. En annen felle, som trolig en del «Nei til salg av Norge»-aksjonister går i, bunner i skjev vekting av fakta ut fra egeninteresse («myside»-bias). Stanovich gir eksempelet at det er langt flere amerikanere som mener en trafikkfarlig tysk bil bør forbys i USA, enn det er amerikanere som mener en like trafikkfarlig amerikansk bil bør forbys på tyske veier.
Optimismetendensen er en tredje felle. Den kan bidra til å forklare hvorfor så mange byggeprosjekter opplever gigantiske budsjettsprekker. Viljen og ønsket om å få satt i gang et prosjekt er så stor at man systematisk undervurderer tid og kostnader. Kanskje kan det forklare at det var mulig for den rødgrønne regjeringen å vedta budsjett for et nytt beredskapssenter for politiet som nå, bare tre år etter, men med en ny regjering på plass, beregnes å koste tre milliarder kroner i stedet for én. Det hastet for Stoltenberg-regjeringen å utvise handlekraft etter 22. juli, og de kognitive skylappene kom på. Det er sannsynlig at lignende mekanismer var i sving da vedtakene om de skjebnesvangre gigantfusjonene i Nav og Oslo-sykehusene fant sted. Fort og effektivt og huhei så bra det skulle bli. Årene som fulgte forteller en annen historie.
De fleste som mener noe sterkt med magen, nedspiller motstridende fakta så godt de kan, mens støttefakta omfavnes. Faktasiling går igjen på alle nivåer. Har man som enkeltindivid brukt mange penger på en bil eller en bolig, er man på jakt etter bekreftelse på at handlingen var riktig. De aller fleste vil vektlegge positive sider ved kjøpet og undertrykke negative. Politikere som slår hverandre i hodet med motstridende forskningsrapporter om samme sak er et annet eksempel.
Intelligens har høy verdi i vår kultur. Fagfolk er dessuten relativt enige om hva intelligens er, og den kan måles med tester. Disse testene forutsier fremtidig jobbadferd i langt større grad enn tester som avdekker personlighetstrekk som for eksempel utadvendthet og nevrotisisme.
Men de gir ingen garantier mot blinde flekker i tankegangen vår, og vår hang til bekreftelse og optimisme. Tilbøyeligheten til faktisk å ta i bruk intelligensen når et problem krever innsats er vel så viktig som høy testskår i en ansettelsesprosess.
Svar: De fleste svarer C. Det er feil. Karis sivile status er den ukjente. Er hun ugift, ser gifte Ola på en ugift person, og er hun gift ser gifte Kari på ugifte Jens. Kari kan bare være enten gift eller ugift, og derfor er svaret uansett A: Ja.
Stanovich mener denne oppgaven er et eksempel på problem som krever evne til rasjonell tenkning som ikke fanges opp i en iq-test.
Kilde: Keith E. Stanovich. Rational and Irrational Thought: The thinking that iq tests miss. (www.scientificamerican.com.)
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.