Gåte: En far og en sønn kommer ut for en stygg bilulykke der faren dør momentant og sønnen blir fraktet rett inn på operasjonsbordet. Inn kommer kirurgen og sier: «Men det er jo min sønn!» Hvordan kan dette ha seg?
Den ellers påholdne skipsreder Elisabeth Grieg (55) var ute og tvitret denne uken: «At Svein Aaser ikke ønsker en kvinnelig konsernsjef i Telenor er ingen bombe, men resten av styret? Ingen mangel på kvalifiserte kandidater! Makan!!» Hun snakker om at valget av ny konsernsjef i telegiganten falt på Asia-sjef Sigve Brekke (55).
Dermed har tre profilerte statsdominerte selskaper i rask rekkefølge ansatt hver sin mannlige toppleder. Riktignok falt hele to av tre utenfor «Hvit Mann 50-55»-boksen: Yarasjef Svein Thore Holsæter med sine skarve 42 år, og den aldrende, nye Statoiltoppen Eldar Sætre på 59. Men lenger ut av boksen våget altså ikke de respektive styrene seg.
«Jeg kjenner Elisaebeth Grieg. Hun er en kvinne med meningers mot, og det må hun få lov til», svarte Aaser på den temmelig direkte kritikken. Han sa ikke at hun er så søt når hun er sint, men det var ikke så veldig langt unna. Aaser mener dessuten Telenorstyret har lett lenge og vel etter kvinner, men at Brekke etter en helhetsvurdering ble vurdert som best.
Det har vært mer enn vanlig utålmodig prusting i forkant av de tre høyprofilerte ansettelsene. Mange mener at det er på høy tid med flere damer på toppen av landets største selskaper. Med rette.
Flere damer på toppene vil vi ha. Ikke fordi det er innført en damekvote eller fordi noen vil demonstrere storsinn og mangfold og nytenkning. Ikke som pr-stunt.
Men fordi det etter all sannsynlighet med jevne mellomrom er en dame som er best egnet til den ledige jobben. Og grunnen til at styrene ikke får øye på dem, er ikke bare at damene ikke vil nok, eller at de er hjemme og steller verdiene sine eller ikke viser seg frem nok, men at vi fortsatt – i det herrens år 2015 i verdens rikeste og mest likestilte land – styres av våre reptilhjerner og neandertalerinstinkter. Sjefsidealet er og blir en sterk og sindig mann. Og jo høyere, jo større sjanse for å få toppjobber, viser forskning (innen visse grenser får vi tro). Det er som om vi fortsatt er i fysisk beredskap i tilfelle angrep fra ville dyr, og at vi stadig er på utkikk etter en flokkleder som kan beskytte oss. Spinkle damer sloss ikke med bjørner, de blir spist.
Det finnes selvsagt veldig mange kvinner som ikke ønsker å bli toppsjefer, og også veldig mange som ikke er kvalifiserte. Det gjør det blant menn også. Men det finnes dessverre en tredje forklaring på damenes fravær, som er langt mer problematisk. To ferske undersøkelser underbygger at våre fordommer fortsatt faller systematisk ut til fordel for mannen.
I en studie publisert i tidsskriftet PNAS i 2012, mottok 127 naturvitenskapelige professorer henvendelse fra en student som søkte jobb som laboratorieleder. 63 av søkerne het «John» og 64 av søkerne het «Jennifer». Navnene er valgt på grunnlag av at de er vanlige og vekker omtrent samme følelser i folk. Bortsett fra dette var søknadene identiske. Resultatene var nedslående. Professorene vurderer jevnt over mennene som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinnene. De blir dessuten systematisk tilbudt mer opplæring enn kvinnene, og mer lønn: 30. 238 dollar i året, mot 26. 507 dollar. Det var ingen signifikante forskjeller mellom hvordan de mannlige og kvinnelige professorer vurderer søknadene, begge kjønn nedvurderer kvinnene.
Naturvitenskap er tradisjonelt mannsdominert. Det er også ledelse generelt og toppledelse spesielt. Markedshøyskolen og tankesmien Agenda gjennomførte i februar i år et eksperiment på norske studenter. Studentene fikk lese en beskrivelse av en leder. Halvparten fikk lese om Hanna og halvparten om Hans. Historiene deres var like, men studentene, og særlig guttene, vurderte Hanna som kald og «bitch», der Hans ble beskrevet som handlekraftig og veldig dedikert til jobben sin. 54 prosent av studentene mente Hanna var en god sjef. Hele 72 prosent synes Hans var bra.
De to undersøkelsene tyder på at den skrikende mangelen på kvinner på toppene også henger sammen med sterke kulturelle stereotypier som fortsatt herjer i hodene på norske menn og kvinner. Mye tyder på at bildene som dukker opp i hodene på styremedlemmer når de skal lete etter ny toppsjef er for snevre og ensidige. Evnen til å drepe bjørn er ikke lenger kravspek. nummer en. Heldigvis er det mye som går an, men det må ryddes. Mellom ørene.
Svar: Kirurgen er moren.
Gitt tema for kommentaren er det litt større sjanse for at du tok denne enn det ellers ville vært. Forbausende mange klør seg i hodet og skjønner ingenting, og det til tross for at jenter nå er i flertall på medisinstudiet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.