Jeg søker med dette om permisjon i perioden januar til mars 1994. Formål: Studiereise på New Zealand. Begrunnelse: Jeg har ikke noe imot OL. Jeg føler meg bare så annerledes.
Sannsynligvis er det som religion. Noen tror, andre tror ikke. Folk som har studert saken, mener det finnes en "religiøs legning" som man enten har eller mangler. Og i alle land finnes det et mindretall som ikke klarer å få seg til å tro at Gud, Allah eller Jahve driver detaljstyring av menneskenes dagligliv.
Mitt problem er Trine Hattestad, Ole Lukkeøye og håndball-landslaget.
Jeg føler meg som en hedning på vekkelsesmøte med Åge Åleskjær, når en ellers fornuftig mann som Erling Borgen får lykke-sammenbrudd på skjermen over seier i Europajolle og når sportsredaktør Sæther skriver personlig brev til spydkaster Hattestad på Dagbladets første side.
Jeg skjønner hva som foregår, men jeg forstår det ikke.
Tilstanden skyldes ikke manglende sportsinteresse.
Jeg svetter endel selv, og synes det er ganske hyggelig å se fotballkamper. Jeg kan nyte en basket-kamp. Jeg forstår fellesskapsfølelsen på en stadion. Jeg er fascinert over spillet, jeg beundrer dem som har den lille evnen til å være aller best.
Selvsagt har dette betydning. I Barcelona er det solgt TV-rettigheter for 635 millioner dollar og golfspilleren Tom Kite dro inn 1,4 millioner dollar i gevinster bare i 1989. Selv the Economist har jo fått sportssider.
Og jeg forstår - tror jeg - entusiasmen og symbolkraften når Danmark vinner EM i en masseidrett som fotball, samtidig som det sier nei til Maastricht.
Men jeg forstår ikke at nasjonen kommer til å stå stille i ettermiddag når håndball-finalen går. Kanskje hadde jeg følt det annerledes, hvis jeg kjente noen på laget?
Det tikker liksom bak i hodet at resten av verden er monumentalt uinteressert i saken. Unntatt i Sør-Korea, selvsagt, der man sikkert håper at Heidi Sundal skal forstue armen i første omgang.
Selvsagt er det forskjell. Noen idretter, som fotball, har et milliardpublikum. Tennis og golf er persondramaer, med milliongevinster. Cricket er ingen spøk i Samveldet og full contact football er den amerikanske manndomstesten. Idrett er industri, kultur og politikk: Eliteidrett har brutt ned fordommer mot svarte, nå også mot HIV-smittede.
Men jeg har en svak følelse av at du ikke vet hvem Hwang Hye-Young er. Jeg har faktisk en ganske bestemt følelse av at 99 prosent av det norske folk ikke har tatt inn over seg at Hwang Hye-Young sammen med Chung So-Young tok gull i badminton double for kvinner.
Trolig har tabloid-avisene i Sør-Korea forlengst slått fast at Hwang og Chung har vist verden vinterveien, eller hvordan de nå formulerer det.
Jeg tror nok det, for Hattestad-syndromet er ikke norsk. Vi er bare litt ekstra hardt angrepet, for vi er jo bare fire millioner.
Problemet er bare at vi er fire millioner rikinger, relativt sett. Sa ikke denne seiler-treneren at det var investert et par millioner på å drive frem seieren i Europajolle? Så hvis vi i stedet for å benytte innbyggertall målte BNP etter medaljehøst per capita, så ble det kanskje mer rettferdig? I hvert fall nå, når det er blitt færre kommunist-stater som aler frem idrettsbroilere med pisk?
Jeg klarte Albertville. Barcelona er ferdig i morgen...
Men jeg husker Melodi Grand Prix-finalen i Bergen.
Det var da Åse Kleveland snakket til det norske folk fra forsiden på et eller annet ukeblad: "Takk for alle gode råd om kjole", sa hun.
Lillehammer kan bli for sterkt.
Jeg tror det finnes noen fjell i New Zealand hvor man kjører slalåm, så det er vel håpløst å styre helt unna, selv om jeg legger inn en klareringsmåned i hver ende.
Men det er veldig langt fra Lillehammer til Wellington.
Håper på en velvillig behandling av søknaden.
Denne kommentaren sto på trykk i DN 8. august 1992.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.