Valgnattens feiring av Høyres valgseier har sett ut til å bare fortsette på målingene etterpå. Flere velgere har slengt seg med for å være med på moroa.

Nå ser det ut til å være over. For første gang siden valget får Høyre lavere oppslutning på Sentios meningsmåling for Dagens Næringsliv enn partiet hadde som valgresultat. Fallet er ganske kraftig. Høyre går ned 3,7 prosentpoeng fra februar til mars. Partiet får 26,2 prosent, mens valgresultatet var 26,8. Marsmålingen er den svakeste for Høyre på nesten to år.

Det er usikkert om Høyre faktisk faller så dramatisk på bare én måned som tallene viser. Målingen i februar kan ha gitt partiet for høy oppslutning, og målingen nå i mars kan være for lav.

Men også andre målinger viser en tilsvarende trend nedover for partiets oppslutning. Partiet kan ikke lenger bare surfe videre på begeistringen fra valgnatten. Velgerne er i ferd med å skjerpe kravene.

Til gjengjeld henter regjeringspartner Fremskrittspartiet seg inn igjen etter en ganske brå bølgedal på DN-målingen i februar. I forrige måned ramlet partiet under 13 prosent. Nå er partiet igjen over 15. Men partiet ligger fortsatt et godt stykke under valgresultatet.

Arbeiderpartiet gjør det godt med 35,3 prosent. Bakgrunnstallene viser at partiet har svært høy lojalitet for tiden. Nesten 91 prosent av dem som stemte på Ap i høst, ville gjort det også hvis det var valg i dag.

Samtidig mobiliserer Ap velgere som ikke stemte ved stortingsvalget. Det er disse velgerne som bidrar mest til partiets fremgang siden valget. Det kan tyde på at fremgangen ikke nødvendigvis er veldig solid. Folk som ikke stemte ved sist valg, stemmer ofte heller ikke neste gang. Hva folk svarer når meningsmålerne ringer, gir ingen mandater på Stortinget. Men det bidrar til god stemning. Det kommer alltid godt med for et parti, og det betyr at Ap-leder Jens Stoltenberg – hvis han blir utnevnt til ny Nato-sjef – kan trekke seg som leder mens partiet opplever fremgang.

Ap ligger nå hele 4,5 prosentpoeng over valgresultatet. Et valg nå ville gitt partiet ni ekstra stortingsmandater. Men selv om Ap opplever fremgang og regjeringspartiene ligger under valgresultatet, ville et valg nå trolig gitt nøyaktig samme blå regjering som den landet fikk.

For selv om Ap går frem, strever partiets rødgrønne partnere. Særlig gjelder det SV. SV-leder Audun Lysbakken opplever nok en måling der partiet ligger under sperregrensen for utjevningsmandater. Ved et valg nå ville det bare sitte to SV-representanter på Stortinget.

Mandatberegningen viser at Høyre og Frp ville fått 76 mandater. Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti ville de fått 93. Det er bare tre færre enn hva de har nå. Og det er åtte flere enn de 85 som trengs for å ha flertall på Stortinget.

Så Høyre-bølgen dabber litt av. Men Solberg sitter ikke akkurat på oppsigelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.