- Vi har levd litt i glansen av at pilene peker oppover, sier makroanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.
Torsdag kom kalddusjen mange økonomer hadde ventet på i eurosonens periferiland. Den portugisiske storbanken Banco Espirito Santo var ikke i stand til å betale renter på enkelte kortsiktige lån.
Dermed spredte uroen seg om en ulmende bankkrise. Europeiske aksjer falt betydelig torsdag og fortsatte nedturen fredag ettermiddag.
Likevel mener flere økonomer at det ikke er grunn til panikk.
Draghi-løftet
- Jeg tror ikke på noen negativ spiral. Det som skjedde i går, var en sunn virkelighetssjekk, sier Kjersti Haugland, makroøkonom i DNB Markets.
Da gjeldskrisen herjet som verst i eurosonen i 2011–2012, fryktet markedet at land i periferien (Hellas, Italia, Spania, Portugal og Irland) ikke ville ha råd til å redde bankene hvis de skulle gå over ende. Flere kriserammende banker hadde i årene etter finanskrisen kjøpt opp statsgjeld fra eget og andre euroand med penger de fikk fra redningspakkene.
En farlig kobling mellom banker og stater forsterket ytterligere uroen om at krisen kunne spre seg til Tyskland og Frankrike.
Haugland mener den europeiske sentralbanksjefen (ECB) Mario Draghis utspill fra 2012 – ”Whatever it takes” (les: oppkjøp av statsgjeld) – ga markedet betydelig tillit da eurosonen sto på randen av systemkollaps.
Dette løftet forklarer hvorfor markedet idag ikke reagerer med panikk, mener Haugland:
Takler kriser
– Markedet har de siste årene vært usedvanlig vennligstilte over land som Spania og Portugal. Kriserammende banker i Sør-Europa reduserer fortsatt utlånene sine, men finansieringssituasjonen deres har bedret seg betraktelig. For eksempel låner Hellas igjen på markedene, noe som ville ha vært utenkelig for bare ett eller to år siden, sier hun.
Haugland og Saltvedt mener EU nå har et system for å takle bankkriser – noe som var nesten fraværende da krisen inntraff.
Samtidig tar de forbehold om resultatene fra nye stresstester. ECB har varslet en ny runde med stresstester i løpet av sommeren for å finne ut om bankene har tilstrekkelig med egenkapital.
– Det er fortsatt rusk i systemet. Bankene har bedre kontroll, men med de nye stresstestene vil det komme flere negative overraskelser. I Portugal og Hellas finnes det banker som ennå ikke er solide nok, sier Saltvedt.
Det største problemet, ifølge Haugland, er at høy arbeidsledighet hindrer banksektoren å friskmelde seg.
– Boligmarkedet er i mange land langt unna det som er normalt. Sør-Europa sliter fremdeles med lav vekst og arbeidsledighet. Dette påvirker også banksektoren. Banker kan ikke låne ut penger til dem som ikke har arbeid, og faren for tap på bedriftslån er fortsatt stor, sier hun.
Les også:
Norge betaler mer enn 15 ganger markedspris for klimakvoter
Den ultimate rekorden på 100 meter
Dette frykter norske boligkjøpere mest
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.