En gruppe misfornøyde aksjonærer i DNB Eiendomsinvest har fått tilbud om tilbakekjøp av andelene sine.
Publisert:
Oppdatert:
GKK TIL SAK. Inger Johanne Wiese og 37 ørvige aksjonærer samlet seg mot DNB, og mente banken ga ufullstendig og mangelfull informasjon da den solgte dem aksjer i DNB Eiendomsinvest.
Foto: Fredrik Bjerknes
(Foto: Dagens Næringsliv)
Mer...
I april skrev Dagens Næringsliv om Inger Johanne Wiese som, sammen med 37 andre aksjonærer, hadde engasjert advokat Thomas Berge for å få erstatning fra DNB for eiendomsinvesteringer som raste i verdi.
Aksjonærene i DNB Eiendomsinvest I reagerte på måten investeringene var solgt inn til dem. De hevdet at mange av dem ikke hadde fått informasjon om hvordan eiendomsselskapet var bygget før nylig.
Gjennom advokat Berge krevde de at DNB måtte kjøpe tilbake aksjene til kostpris, dekke morarente fra kjøpstidspunket og saksomkostningene deres. De var også tydelige på at de ønsket en løsning som innebar åpenhet og likebehandling.
Nå har alle i aksjonærgruppen, som økte til 47 stykker etter at DN skrev om dem, fått tilbud om en minnelig løsning fra DNB. I alle de individuelle avtalene har DNB imidlertid lagt inn en taushetsklausul.
- DNB har kommet oss i møte et stykke på vei. Det har vært krevende, men resultatet er nå opp til den enkelt å godkjenne, skriver Wiese i en sms til DN.
Aksjonærenes koordineringsgruppe anbefaler å ta imot tilbudet fra DNB.
- Det stemmer at jeg ikke kan offentliggjøre innholdet i tilbudene, bekrefter advokat Thomas Berge.
- Koordineringsgruppen har anbefalt alle å ta imot tilbudene, og dermed har de også anbefalt dem å akseptere taushetsplikten, tilfører advokaten.
Han bekrefter at hans klienter i utgangspunktet ønsket en åpen og transparent prosess.
- Det er veldig vanlig at man enes om et forlik som er taushetsbelagt. Det har med dynamikken å forhandlingene å gjøre. Det viktige er resultatet i sum, sier Berge.
Glad for enighet
DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier banken er glad for å ha kommet til enighet med kundene.
- At vi blir enige om ikke å offentliggjøre innholdet i forlik med kunder, er en standardklausul i avtalene. Innholdet er et forhold mellom oss og kunden og derfor er det ikke naturlig å kommentere det i media.
Westerveld presiserer at hver enkelt klage ble vurdert individuelt.
- Fordi kundene har kjøpt aksjer til ulikt tidspunkt og ulik pris, kan man ikke sammenligne avtalene med hverandre uten videre.
DNB har punget ut store summer til kunder som kjøpte aksjer i DNB Eiendomsinvest I, og Westerveld legger ikke skjul på at det har kostet banken mye. Ved nyttår hadde DNB en eierandel på 53,37 prosent, som har økt videre i 2015 som følge av ytterligere tilbakekjøp.
- Ikke greit
Jorge Jensen er fagdirektør i Forbrukerrådet. Han reagerer på at DNB tviholder på taushetsklausuler.
- Det er blitt konvensjonen, men det gjør det ikke greit likevel. Det er vanskelig for banken å gjøre krav på å være åpen og transparent og samtidig ha disse klausulene, sier Jensen som understreker at han forstår forbrukere som velger å akseptere dem.
- Det er ingen forbrukere som ønsker å være i rettslig tvister, særlig ikke med banken sin, sier Jensen som minner om at det er et lite offer for de fleste, ettersom de ikke har planer om å gå til media med saken.
- Da er terskelen for å si at det er all-right ganske lav.
Rettssak mot kunder?
Forbrukerrådets fagdirektør lurer på hva DNB ville gjort om en kunde lekket innholdet i forliket til en nabo eller i media.
- Ville de tatt dem til retten, undrer han.
- Det er et hypotetisk spørsmål som vi får ta hvis det blir en situasjon, svarer Even Westerveld i DNB.
Forbrukerrådets fagdirektør har likevel en oppfordring til DNB:
- Det er åpenbart at vurderingene DNB har gjort i disse sakene er relevant for flere. Da bør DNB formidle det til de som er aktuelle. De vet ganske godt hvem de er, ettersom det er deres kunder, påpeker han.
