DN har fått en liste over alle mottagere av penger fra det norske bistandsbudsjettet i 2015, minus de milliardene som går til regnskogbevaring via Klima- og miljødepartementet.
Oversikten viser bredden i hva de 26 milliardene brukes på, fra 1,2 milliarder kroner til Den globale vaksinealliansen, ned til den ene millionen til AFAC - det arabiske fondet for kunst og kultur.
På bistandsindustriens norsktopp troner Flyktninghjelpen med 750 millioner kroner.
Gatelys i Somalia
Til sammen mottok de tredve norske organisasjonene som ifjor fikk mest ut av bistandsbudsjettet litt over fire milliarder kroner. Nederst på denne listen står ILPI som VG i en serie artikler rettet et kritisk søkelys på fordi eierne tok ut millioner i utbytte.
Les også: Norge får mest norsk bistand også i 2017
Mange av de andre navnene er kjente, store aktører - som Kirkens Nødhjelp - men noen er også helt ukjente, som NIS, Nordic International Support Foundation. De fikk 35 millioner til «styrking av lokale myndigheter i utvalgte regioner i Somalia gjennom lokale infrastrukturprosjekter som for eksempel gatelys».
Kinesiske mottagere
De som mottar de største beløpene globalt er de etablerte kjente organisasjonene der flere land jobber samme for et felles mål, som UNDP, FNs utviklingsprogram, med 1,5 milliarder kroner.
Men litt lenger ned på listen dukker det opp aktører som det ikke er innlysende hvorfor mottar større og mindre beløp fra det norske bistandsbudsjettet. Blant disse er det kinesiske handelsdepartementet som mottok 28 millioner kroner.
Hva pengene gikk til? Ifølge UD er det «penger over posten faglig samarbeid som finansierer miljøsamarbeidet mellom Norge-Kina. Det er MOFCOM (det kinesiske handelsdepartementet) som står som formell avtalepartner når det gjelder det statlige miljøsamarbeidet. Pengene går til å finansiere 9 ulike samarbeidsprosjekter innenfor miljøområdet. Selv om MOFCOM i statistikken står som mottaker, går pengene til de konkrete prosjektene.»
Rockefeller på listen
Med nesten 1500 aktører på bistandslisten ville det av kapasitetshensyn vært umulig å få svar fra UD på alle bevilgningene. Derfor har DN bare valgt ut et knippe navn på listen og spurt UD hva pengene gikk til.
Rockefeller Philantropy Advisors fikk 28 millioner. Det er ifølge UD «Utgifter knyttet til den internasjonale kommisjonen for global utdanning. Kommisjonen skal bidra til å styrke finansieringen av utdanning globalt, både fra donorland og fra de fattige landene selv. Kommisjonen leverte sin rapport under FNs generalforsamling i september 2016.»
Hvorfor fikk Det kgl. Selskap for Norges vel 23 millioner? «Prosjekt for støtte til bondeorganisasjoner i Tanzania, Mosambik og Madagaskar for styrking av lokal matproduksjon og bedre markedsorientering av lokal produksjon.»
Hva fikk Rogaland Kurs og kompetansesenter 4,7 mill til? «Samarbeidsprogram med Aserbajdsjans utdanningsdepartement for å styrke yrkesopplæring innen energisektoren.»
Og Jannek Consult 2,9 millioner? «Sekondering av fagekspert til «International Decommissioning Body».
Norges Musikkorps Forbund fikk 2,1 mill til «samarbeid og kapasitetsbygging mellom NMF og det sør-afrikanske Field Band Association.»
Og sist, men ikke minst, hvorfor fikk Yoga Federation of Serbia 8000 kr? «Kvinneprosjekt gjennom lokal kvinneorganisasjon støttet gjennom ambassaden i Beograd. Formålet var å hjelpe kvinner utsatt for vold og overgrep tilbake i yrkeslivet.»
Mange småbeløp
UDs liste viser også at selv om antallet ukjente organisasjoner er stort, går brorparten av milliardene til større formål. 20 av de 26 milliardene tildeles de nærmere 70 aktørene som får mer enn 50 millioner kroner.
Les også:
Utviklingspolitikk for fremtiden
Spørsmålet er hvor mye ressurser som går med til å kvalitetssikre donasjonene til de 1400 organisasjonene som får de siste seks milliardene? UDs statssekretær Tone Skogen forsikrer at de vil ha antallet aktører ned fordi «det kan være like krevende å forvalte og sørge for god måloppnåelse i en liten avtale som i en stor avtale».
- Konsentrasjon og avtalereduksjon er viktige grep for at vi skal lykkes med å få mest mulig ut av bistandsbudsjettet og at bistanden når frem til de som trenger det mest. Siden høsten 2013 har vi redusert antall avtaler med mer enn en tredjedel, fra rundt 6500 avtaler til 4200, og antall land er redusert med en fjerdedel, sier Skogen.
- I hvor stor grad brukes bistandsmilliardene til å drive et byråkrati her hjemme og utenlands?
- Hovedmålet med bistanden er å bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling for de fattigste og mest sårbare. Jeg mener at mer av bistandsmidlene må gå til konkret og målbar innsats i felt i utviklingsland. Det må bli mindre utredninger, påvirkningsarbeid og seminarer finansiert av bistandsbudsjettet fremover, sier statssekretær Skogen.
Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF), nå generalsekretær i det mest bistandsvennlige partiet på Stortinget, er skeptisk til noe av pengebruken.
- Jeg stiller meg som andre undrende til at det gis støtte til yoga-forbundet i Serbia, mens musikk-korps kanskje ikke er det som bør prioriteres høyest i samarbeidet med Sør-Afrika. Det er utvilsomt behov for å redusere antall avtaler og foreta en strengere prioritering ut fra fattigdomskriterier. Samtidig er det også viktig å ikke kaste barnet ut med badevannet. Kulturbistand, ikke minst i land med mer autoritære regimer og der et bistandssamarbeid ikke er naturlig, kan være en viktig og ha politisk betydning. Kultur-samarbeidet på Kuba er et eksempel på det, sier Johnson.
Har du tips til DN i anledning denne saken? Send en e-post til redaksjonen@dn.no .
LES OGSÅ:
Endrer selskapsstruktur etter granskning
Gjensidige betaler ut milliarder
Tar massiv nedskrivning i India
SE OGSÅ:
