Det internasjonale energibyrået (IEA) er lite optimistisk på gassens vegne i Europa. I den ferske «Medium-Term Market Report» spår byrået at inneværende år og de neste årene alle blir «annus horribilis» med null vekst i etterspørselen etter gass.
Spotprisene i det europeiske gassmarkedet har falt med opp mot 30 prosent de siste månedene. Prisene har ikke vært lavere på fire år. Samtidig har prisforskjellen mellom det amerikanske og det europeiske gassmarkedet skrumpet inn.
Usikre analytikere
Blant analytikere hersker det stor usikkerhet om utviklingen i det europeiske gassmarkedet. Norge og Statoil er ved siden av Russland og Gazprom den suverent største aktøren i dette markedet.
– Jeg er bekymret for Statoil med tanke på neste vinter om dette blir vedvarende. 43 prosent av Statoils produksjon er gass. 23 prosent av inntjeningen kommer fra gass, sier analytiker John Olaisen i meglerhuset ABG Sundal Collier.
– Tror du disse prisene vedvarer?
– Jeg blir overrasket om de gjør det. Jeg legger til grunn at prisene vil holde seg flatt de neste årene rundt nivået fra før de siste månedenes fall.
Omkring 80 prosent av Statoils gassalg er knyttet opp mot spotprisen.
Også Swedbank-analytiker Teodor Sveen Nilsen ser med bekymring på det store prisfallet.
– Dette er mer enn sesongmessige variasjoner. Prisene bruker ikke å falle slik de har gjort til nå i 2014. I forhold til våre Statoil-estimater er dette noe som er blitt viktigere i det siste. Fremtidsprisene særlig i det britiske markedet indikerer at prisene skal opp igjen, men nå er spotprisen veldig lav, sier Nilsen.
Det er økt bruk av kull og store investeringer i fornybar kraftproduksjon som legger en demper på prisene i Europa.
– Det er mye fornybar kraftproduksjon som er installert i Europa. En har kullkraftverk som produserer billig strøm fordi CO2-kvoteprisene har kollapset. På etterspørselssiden er ikke farten i europeisk økonomi god. Spørsmålet blir da om europeiske politikere har mot nok til å gjøre noe med CO2-kvoteprisene på kort sikt. Hvis de gjør det, vil kullkraft bli mindre konkurransedyktig i forhold til gass. Men jeg tror ikke det skjer rett rundt hjørnet. En må huske at en kald vinter vil endre prisene på et blunk, sier Swedbank-analytikeren.
Statoil og Gazprom med nøkkel
Den ferske rapporten fra IEA anslår at Europa får null vekst i etterspørselen de neste fem årene – i motsetning til Kina der etterspørselen er ventet å øke med 11,3 prosent i samme periode. Tallene for Europa er en nedjustering av utsiktene fra fjorårets rapport. Samtidig som etterspørselen ventes å være flat de neste årene, skal produksjonen fra gassproduserende EU-land falle, særlig fra Nederland.
Gassrådgiver Karen Sund synes det er vanskelig å forutse noe om den fremtidige prisen på gass i det europeiske markedet. Mye avhenger av hvilken strategi de to store aktørene i markedet, Statoil og russiske Gazprom, foretar seg, tror hun.
– Gazprom er veldig tydelig på at det er villig til å holde tilbake gass for å få prisen til holde seg. Slik snakker ikke Statoil, som generelt sier mindre om pris. Selskapet sa i 2010 at det var mer opptatt av verdi enn volum, men siden da har volumene gått opp og prisen ned, sier Sund.
– De fallende prisene skyldes også det europeiske kvoteprissystemet, som har lave priser nå og gjør kull mer attraktivt. Jeg ser ikke noen tegn til at kvoteprisen tidobler seg, slik oljeselskapene håper. For å få opp prisen på gass må produksjon holdes tilbake. For å øke andelen av gass i markedet må gasskraft brukes mer. Det er ikke forventet mye ny tungindustri som skal ha gass. En må nesten halvere prisen på gass for å få økt bruk av gass i kraftsektoren. Våre beregninger viser at prisen på gass må ned til rundt 4,7 dollar per million BTU for at en skal få opp etterspørselen i kraftsektoren, forklarer hun.
BTU står for «british thermal unit» og er den globale måleenheten for gass.
Statoil vil ikke kommentere det kraftige fallet i gassprisene de siste månedene.
– Vi kan ikke gi noen vurderinger i forhold til kortsiktige prissvingninger i markedet. Ser vi et halvår tilbake, var situasjonen en helt annen. Vi har et langsiktig syn på både pris og etterspørsel av gass der vi har tatt posisjoner. Det synet baserer seg på en gradvis økning i etterspørselen etter gass frem mot 2030, sier mediekontakt Morten Eek i Statoil.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.