Patrick Narbel og Elisabeth Isaksen ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener det tradisjonelle klimaregnskapet kamuflerer det reelle karbonutslippet. I en ny studie lanserer de en alternativ metode for å måle karbonfotavtrykket til norske husholdninger.
Forskerne hevder at ved å velge å importere fremfor å produsere selv, bidrar Norge til økte klimautslipp. Det er denne differansen de mener bør bakes inn i summen av norske utslipp.
– Import har stor betydning for Norge. Omtrent 40 prosent av karbonavtrykket er knyttet til varer og tjenester som er importert, sier Narbel til NHH Bulletin.
– Dersom en politiker vurderer norske husholdningers karbonutslipp over tid og kun ser på lokale utslipp, som er den tradisjonelle måten å se på dette på, overser han fullstendig den delen av utslippene som faktisk øker i Norge, sier han.
Kritiserer metode
Den dominerende metoden for å måle utslipp er i dag å se på hvor store de lokale direkte og indirekte karbonutslippene er innenfor landets grenser.
Men denne metoden tar ikke høyde for utslipp som stammer fra handel med utlandet, mener Narbel og Isaksen.
Ved å se på norske forbruksmønstre har de funnet ut at en stor andel av norske husholdningers karbonfotavtrykk skyldes utslipp fra produksjon og transport av importerte varer og tjenester. Forskerne har brukt et datasett som deler forbruket inn i 183 forskjellige klasser av varer og tjenester.
De to problematiserer at Norge, som har veldig lave karbonutslipp knyttet til produksjon av energi, kunne ha produsert energiintensive varer og tjenester med et lavere utslippsnivå enn mange av landene vi importerer fra.
Feilaktige beslutninger
– Det man ofte ser i avisene, er politikere som skryter av å ha redusert utslippsnivået. Problemet er imidlertid at de kun ser på hva som skjer innenfor sine egne landegrenser.
I for eksempel Storbritannia har lokale utslipp sunket betydelig i løpet av de siste årene.
– Men dersom vi tar import med i vurderingen, ser en at utslippene faktisk har økt. Sånn sett kan vi si at politikere faktisk lyver til velgerne når de hevder at karbonutslippene er på vei ned, sier Narbel til NHH Bulletin.
Narbel understreker imidlertid at det ikke nødvendigvis er snakk om bevisst villedelse fra politikernes side.
Norsk kan være bedre
– Hvis vi innfører avgifter på karbonutslipp i Norge, må vi se på den globale effekten av denne beslutningen. Noen selskaper vil trolig flytte produksjonen til for eksempel Kina, der produksjonen skaper langt større utslipp enn i Norge, sier Narbel.
– Den totale effekten på klimaet vil være negativ, men norske husholdninger vil ha forbedret karbonfotavtrykket sitt, hvis man tenker på tradisjonelt vis, sier Narbel.
Dersom man regner inn karbonutslippene tilknyttet import, kan det altså være mer gunstig for miljøet å tilrettelegge for produksjon i Norge.
– I Norge er det små utslipp knyttet til produksjon av energi. Derfor bør vi holde energiintensiv produksjon her i landet. Vårt eget karbonfotavtrykk vil bli litt større, men totaleffekten på klimaet blir langt mindre enn hvis vi skulle importert de samme varene fra et land med billigere produksjonskostnader, men større karbonutslipp, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.