Oljemessen ONS i Stavanger har gitt klimasaken betydelig plass på programmet. Statoil mener selskapet er best i klassen, men på hjemmebane beskyldes Statoil for å trenere Norges store klimaprosjekter på Mongstad, for å jobbe mot klimadirektiver i EU og for ikke å bidra nok til å nå togradersmålet.
– Vi har utrolig stor tro på norsk sokkel i en tid hvor det skal bli dyrt å slippe ut klimagasser. Vi vil jobbe knallhardt for å være konkurransedyktige i det markedet som er igjen, og det tror vi at vi er både som selskap, sokkel og nasjon. Vi har hatt de strengeste klimakravene i 20 år, og det ser man på hvor effektive vi er, sier Hege Marie Norheim, klima- og bærekraftsdirektør i Statoil.
«En del av samme sak»
Nå skal Statoil kutte. Både kostnadene i hvert prosjekt, antallet nye investeringer og antallet ansatte skal ned.
– Får du en vanskeligere jobb fremover?
– Jeg opplever at vi er en helt sentral del av den diskusjonen. Kostnader handler om ressursbruk, og mindre sløsing er en helt sentral del av bærekraftsarbeidet. Både når det kommer til utslipp av klimagasser, men også forbruket av vann, metaller og verdens ressurser generelt. Det er ikke slik at det å investere i effektiv og bærekraftig bedrift er dyrt. Det er lønnsomt, sier Norheim.
– Har økt oppmerksomhet rundt kostnader gjort det lettere å bli hørt?
– Ja, jeg mener egentlig det. Effektiv ressursbruk og klima går hånd i hånd. Vår næring – som alle næringer – vil i tiårene fremover måtte fjerne sløsing, sier hun.
I april ifjor ble Statoils bærekraftsavdeling flyttet inn under konserndirektøren for strategi og forretningsutvikling i Statoil.
– Nå diskuterer jeg ukentlig med teamet som tar stilling til hva vi skal investere i, hva vi skal selge og hvor Statoil skal gå. Det har vært lærerikt for alle,
Mangelfull debatt
Hege Marie Norheim tar en grønn tusj og et stort ubleket ark. Hun skal forklare hva hun mener mangler i debatten om oljebransjens rolle fremover. Den grønne tusjen er tørr. Eksempelet blir tegnet i svart. –
Her er verdens olje- og gassproduksjon i dag – på rundt 80 millioner fat. Den produksjonen faller med seks prosent i året. Hvis ikke vi finner og utvikler mer olje og gass, vil produksjonen være på 15 millioner fat i 2035, sier hun.
– Samtidig vokser verdens energiforbruk. Selv med en formidabel vekst i tilgangen til fornybar energi er det ikke nok for å dekke gapet i etterspørselen etter energi. Også i et scenario der man klarer den enorme omveltningen som skal til for å nå togradersmålet, skal oljeforbruket være nesten på nivå med i dag, og gassforbruket høyere enn i dag, i 2035. Dette gapet snakkes det ikke mye om. Vi må finne olje og gass tilsvarende 30 norske sokler innen 2030 for å holde produksjonen på dagens nivå.
Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøstiftelsen Zero har vanskelig for å se for seg at kostnadskutt får positive klimafølger.
- I Utsira-saken var for dyre investeringer et argument mot elektrifisering, sier hun.
Elektrifisering krever høyere investeringer på byggetidspunktet, men reduserer driftsutgiftene.
- Vi er bekymret for at kostnadskutt i oljesektoren kan redusere viljen til å gjøre tidlig-investeringer som vil gi lavere utslipp, sier Kaski.
Hun mener Statoil i for stor grad lener seg på standpunktet om at de er klar for en høyere CO2-pris. Det er en veldig trygg posisjon når det ikke er noe som tyder på at kvoteprisen øker på lang tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.