Både den forrige og den nåværende regjeringen har ønsket det, EU har ønsket det, og finansnæringen selv har ønsket det:
Men Grunnloven setter en stopper for Norges deltagelse i EUs nye finanstilsyn.
Grunnen er at paragraf 93 i Grunnloven - som gir Stortinget rett til å overføre myndighet til internasjonale organer - krever at Norge er medlem i organet man ønsker å overføre myndighet til.
- Meg bekjent er dette det eneste eksempelet, så langt i historien, på at grunnloven har stengt for norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid som et bredt politisk flertall ønsker å være med på, sier Fredrik Sejersted er professor i europarett ved Universitetet i Oslo.
Han mener grunnloven i dette tilfelle skaper alvorlige problemer for Norge, fordi Norge over tid vil bli sittende med andre regler for finansnæringen enn EU-landene.
- Denne saken blokkerer mer generelt for å overta de nye europeiske reglene for finansnæringen. Det vil helt klart være negativt for norsk finansnæring, sier Sejersted.
Skyves ut av markedet
EU har over flere år etablert flere nye tilsyn. Disse har fått økt betydning, ved at beslutningene de gjør er bindene for alle EUs medlemsland. Sejersted mener situasjonen er alvorlig for Norge dersom finansbransjen blir stående utenfor.
- Når Norge ikke har sluttet seg til disse tilsynene blir vi ikke underlagt de samme reglene. Da er det ikke lenger felles regler innen finans i EØS. Det er klart det vil være konkurransevridende, sier Sejersted.
Finansnæringen selv mener også at konsekvensene vil være alvorlige.
- Det vil få store konsekvenser for norsk økonomi om vi blir stående utenfor finanstilsynet. Prosessen med å finne en løsning skaper stor usikkerhet i finansnæringen og det er alvorlig i en bransje som vår, sier Ellen Bramness Arvidsson, fagsjef for internasjonal koordinering i Finans Norge.
Tre mulige løsninger
Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener det finnes tre mulig løsninger for å komme rundt grunnloven, og likevel få Norge med i EUs finanstilsyn.
- Legge EUs finanstilsyn inn under EFTA, EØSs kontrollorgan. Da vil det ikke være brudd på grunnloven å gi tilsynet suverenitet.
- Finne en ordning der Norge kan slutte seg til vedtakene som EUs finanstilsyn gjør.
- Endre grunnloven, slik det ble foreslått i Europautredningen i 2012.
- Nummer én har EU vært lite positive til. Løsning nummer to vil fremstå som underlig. I praksis vil det bety at Norge raskt vil ta den samme beslutningen som EUs finanstilsyn, at vi kopierer deres beslutninger. Løsning nummer tre var den vi anbefalte i Europautredningen i 2012, sier Sverdrup.
Må innrømme suverenitetstap
Uansett viken av løsningen som velges, vil praksisen bli den samme mener Sejersted.
- Uansett hvilken juridisk løsning man kommer frem til vil realiteten måtte innebære at EU får økt reell myndighet over norsk finansnæring, sier Sejersted.
Sverdrup mener det også er et annet problem med å bruke paragraf 93, nemlig at norske politikere ikke liker å gjøre det, selv om stortinget har bredt flertall for at Norge ønsker å være tilsluttet EUs finanstilsyn. Paragrafen har bare vært brukt en gang tidligere, da EØS-avtalen ble undertegnet i 1992.
- Norske politikere liker ikke å bruke den, selv om det er tilstrekkelig flertall, fordi det betyr å innrømme at man gir bort suverenitet, sier Sejersted.
Les også:
Fem av verdens sjøer i ferd med å tørke inn
Asia i dag: Knuser Apple i Kina
Slik forandret han Hydro på fem år (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.