I en treroms leilighet i Christian Michelsens gate på Carl Berner er Mats Huserbråten på visning sammen med faren Per Olsen. Leiligheten hadde en prisantydning på 2,6 millioner kroner. Huserbråten forteller at han har en maksimal prisgrense på tre millioner kroner til kjøp av bolig.
– Banken har satt grensen på tre millioner, det er gitt at jeg leier ut et soverom, sier han.
Det er uaktuelt å gå over grensen banken har satt for førstegangskjøperen.
– Jeg kommer ikke til å gå over grensen, det er nærmest en umulighet. Så jeg må gå litt nedenfor det som er grensen, sier 28-åringen.
Det hete boligmarkedet i år gjør at mange kan bli fristet til å gå over sin egen budgrense for å kapre drømmeboligen.
Godt boligmarked i oktober
Oktoberstatistikken som kom fra Eiendom Norge onsdag viste nullvekst i forhold til forrige måned, men ifølge Eiendom Norges administrerende direktør Christian Dreyer vitner det om et godt boligmarked. De to siste årene har prisene falt i samme måned.
– Utviklingen i boligmarkedet i oktober var stabil, og vitner om et godt marked, sier Dreyer.
Siden bunnen i desember ifjor har boligprisene steget 7,7 prosent. I samme periode har bankene kuttet boligrenten i flere omganger og blitt langt rausere med å gi utlån til boligkjøp.
Likevel opplever landets eiendomsmeglere i liten grad at boligkjøperne forstrekker seg i budrundene.
– Budgivere holder seg stort sett innenfor beløpsgrensen de har satt seg for sitt boligkjøp. Eiendomsmeglerne oppfatter at de fleste boligkjøperne holder seg godt innenfor lånerammen, sier administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Få går over grensen
Meglerne sier i den ferske undersøkelsen Meglerinnsikt at de opplever at boligkjøpere i en av fem tilfeller går over beløpsgrensen de har satt på forhånd. Av de boligkjøperne som går over sin egen beløpsgrense ender flertallet opp med å by opp mot 20 prosent mer enn de opprinnelig hadde tenkt. Undersøkelsen er besvart av nesten 700 eiendomsmeglere over hele landet.
– Dette kan bety at folk har tatt innover seg at et boligmarked med høyt prisnivå og lavt rentenivå ikke er helt risikofritt. Folk skal kunne betjene høye lån i skiftende økonomiske situasjoner, da blir mange opptatt av å ha noe å gå på hvis det skulle bli tøffere tider. Bankene gjør også en totalvurdering av folks økonomi når de fastsetter låneramme for den enkelte kunde, sier Geving.
Burde hatt høyere renter
Meglernes opplevelse av boligkjøpernes ansvarlighet, er gode nyheter for Finanstilsynets leder Morten Baltzersen som tidligere i uken uttrykte bekymring over utviklingen i gjeldsnivået i Norge.
– Det er riktig det som Finanstilsynet sa igår, at jo høyere gjeldsgraden blir, jo høyere blir risikoen for at konsekvensen av et negativt sjokk blir større, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
Han viser til at det er den lave renten som fører til at vi har fått så høye boligpriser og så høy gjeldsvekst.
– Det har vært dumt med så lave renter i så lang tid, selv om det har vært gjort for at inflasjonen skal ta seg opp, sier Jullum.
Ifølge ham gjør vi oss mer utsatt for den dagen oljeprisen faller.
– Vi er på vei inn i en situasjon der oljeprisen faller mye og konsekvensen for norsk økonomi kan være alvorlig. Det burde man ha i bakhodet når man utformer virkemidler, at man kanskje ikke ønsker å ha den boligprisveksten vi har i øyeblikket. Det er egentlig litt for sent, vi burde hatt høyere renter de siste ti årene enn det vi har hatt, og akseptert lavere inflasjon rett og slett for å unngå at gjelden er blitt for stor, sier Jullum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.