- Kvoteringen har vært en suksess i det at man har funnet flere dyktige og kompetente kvinner, men det er noen som har fått veldig mye makt, sier Ph.D. Cathrine Seierstad ved School of Business and Management ved Queen Mary University i London, til DN.no.
Hun forsker sammen med Tore Opsahl ved Imperial College London's Business School på hvordan loven om 40 prosent kvinner i norske styrer har fungert.
Studien viser at den lovpålagte kvoteringen av kvinner i norske styrer har virket: Det er blitt flere kvinner i norske styrer (se hvor mange i tabell nederst). Men det er også gjort andre, og ikke like positive, funn.
- Antallet kvinner i styrene økte ikke over minstekravet og kvinner har ikke fått rollen som styreledere. I tillegg er styregrossistene blitt større. Da vi startet studiet satt de største styregrossistene i 4 styrer, mens i 2008 hadde de opptil 9 styreverv, kvinner er overrepresentert blant de "største" styregrosistene, sier Seierstad til DN.no.
Blant kvinnelige, norske styregrossister finner vi navn som Berit Kjøll, Krsitin Krohn Devold, Helene Jebsen Anker, Siri Hatlen, Bente Landsnes, Heidi M. Pettersen, Synne Syrrist, og Mimi K. Berdal, Gry Mølleskog, Anette Olsen, Anne Carine Tanum og Gunnvor Ullstein.
Golden Skirts
Funnene viser altså at det maksimale antallet styrer styrergrosistene sitter i har mer enn doblet seg gjennom perioden, og doblingen kommer hos kvinnene. Dette har ført til en konsentrasjon av fordelene blant noen få kvinner.
”Dermed kan man sette spørsmålstegn ved myndighetenes intensjon om å lage en mer balansert situasjon. Den gjentatte bruken av noen få kvinner fører til et "Golden Skirts"-fenomen”, heter det i studiet.
I rapporten, publisert på www.boardsandgender.com redegjør Seierstad og Opsahl for at det å være deltaker i flere styrer er en stor fordel for styremedlemmer siden de får tilgang til og blir eksponert for kunnskap fra flere selskaper.
- Noen er blitt veldig inflytelsesrike, de har høy score på sosiale nettverk, de er såkalte Golden Skirts, sier Seierstad til DN.no.
Internasjonalt er det stor interesse for loven, som blir sett på som en "verdensoppfinnelse", og i England følges utviklingen tett.
- Det er trolig en uønsket konsekvens å lage en gruppe med kvinner som sitter i så mange styrer. Dette kan andre land kan lære av, sier Seierstad, og fortsetter:
- Om disse kvinnene utgjør noen ny maktelite er vanskelig å si, mener forskeren, som ikke har funnet noen indikasjoner på at kvinnene har lagd noen egen "maktklubb" i Norge.
Høyere sosial kapital
Likevel - kvinnenes såkalte sosiale kapital har økt betydelig de siste årene, etter at loven ble lansert.
Gjennom kjennskap i flere organisasjoner får styremedlemmene økt sosial kapital siden de kontrollerer kunnskapsflyten mellom andre.
"Våre funn viser at maksnivået og konsentrasjonen av sosial kapital har økt og at kvinners gjennomsnittlige sosiale kapital er mer en det dobbelte av gjennomsnittet for menn", heter det i rapporten.
HER ER TALLENES TALE:
Selv om det fortsatt er høy mannsdominans blant styreledere, kryper stadig flere kvinner opp i nestlederstolen.
- Det typiske karrieretrinnet for kvinner nå er å bli nestleder i styrene, sier Marit Hoel i CCD Norway, som har fulgt effektene av kvinnekvoteringsloven i en årrekke.
Blant 92 selskaper som oppgir å ha en nestleder i styret, er 41 av dem kvinner.
(Kilde CCD Norge og Brønnøysundregistrene.)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.