Norske fiskekjøpere og et av deres advokatfirma hevdet i DN mandag at landets fiskesalgslag ikke har lov til å betale for lobbyvirksomhet, fordi det strider mot fiskesalgslagsloven og rettspraksis i høyesterett. Men politikere og eksperter på fiskerijus er uenige om pr-oppdraget er ulovlig, alvorlig eller helt greit.
«Fiskekjøperne som vil ha kloa i fiskekvoter, sier at det er ulovlig av fiskerne å bruke First House. Vel, vel», tvitret stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp) mandag.
«Fiskesalslaga har forvaltningsmynde, krev inn avgifter – og driv politikk i tospann med First House. Alvorleg sak», tvitret Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn. Han utdyper det slik:
– Dette er svært problematisk. Jeg tror alle ville reagert hvis en offentlig etat brukte penger til å hyre inn First House for å påvirke egne rammer. Selv om fiskesalgslagene er eid av fiskerne, har de også lovpålagte, offentlige kontrolloppgaver. Derfor er det ikke fritt frem for dem å bruke penger på å påvirke politiske saker, sier Rotevatn.
Fiskeripolitisk talsmann i Frp, Øyvind Korsberg. sier at loven og rettspraksis ikke kan gi munnkurv til en så viktig aktør.
– Vi politikere får viktig kunnskap fra salgslagene. Deres innspill er viktige, fordi salgslagene er så sentrale i fiskeripolitikken, sier Korsberg.
Milliardkamp
Striden dreier seg om hvem som skal eie og tjene penger på Norges nasjonale fiskeformue, som har en eksportverdi på 20 milliarder i året. Tveterås-utvalget har foreslått å la fiskeindustrien eie fiskekvoter som fiskerne i dag har enerett til. De foreslår også å fjerne fiskernes eierskap til salgslagene, som ved lov har monopol på all omsetning av villfanget fisk, og i tillegg bistår myndighetene med kontroll av fisket.
Før den fiskeripolitiske maktkampen startet, leide fiskesalgslagene i 2014 inn pr-byrået First House. Byrået jobbet som sekretariat for salgslagene, kartla fiskeflåtens politiske gjennomslagskraft og ga råd om bedre manøvrering overfor mediene og politikere.
DN har spurt tre advokater med tilsammen 85 års erfaring på fiskerijus om fiskesalgslagene har anledning til å påvirke den politiske maktkampen.
To advokater er enige med First House i at oppdraget er lovlig, mens den siste har prinsipielle betenkeligheter.
– Både loven og rettspraksis i Høyesterett sier at salgslagene står rimelig fritt til å komme med sine faglige synspunkter og ekspertise. Derfor må man tolke rettspraksisen forsiktig, ellers risikerer man å legge lokk på viktig fagkunnskap, sier advokat Brynjar Østgård i advokatfirmaet Østgård i Tromsø.
– Rettspraksis i Høyesterett må kunne forstås slik at salgslagene har adgang til å betale profesjonelle rådgivere til informasjonsvirksomhet overfor politiske beslutningstagere. Det er lov når formålet er å gi informasjon om deres lovfestede omsetningsmonopol og det som hører til. Høyesterett har ikke satt noen grense for dette, sier advokat Hans Henrik Linnet ved advokatfirmaet Linnet & Co.
Sveinung Flem, leder for fiskesalgslagenes samarbeidsråd, er enig med Østgård og Linnet.
– Dette er en helt riktig vurdering av juristene, som er i tråd med det vi selv mener. Det ligger i sakens natur at vi er forsiktige med hvilke argumenter vi fremfører, sier Flem.
Forstår kritikken
– Jeg forstår kritikken fra fiskekjøperne, og det er ikke rart at kritikken kommer. Jeg skjønner at fiskekjøperne reagerer på at de er med på å finansiere synspunkter de selv er imot. Men jeg har ikke grunnlag for å fastslå at grensen for det lovlige er overtrådt i denne konkrete saken, sier advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.
Han har jobbet med fiskerijus i tredve år og skriver nå lovkommentar om den aktuelle fiskesalgslagsloven.
Han har oppdrag for både fiskere og fiskekjøpere. Mellbye representer fiskekjøperne i en rettssak mot et fiskesalgslag denne uken, og vil derfor ikke kommentere den konkrete saken om First House, men på prinsipielt grunnlag mener han at fiskesalgslagenes politiske arbeid kan være «betenkelig».
– Fiskesalgslagene er eid av fiskerne, og har offentlige forvaltningsoppgaver gjennom lov. Det gjør at deres rolle i det politiske landskapet blir spesiell. Ordningen gjør at de må være forsiktige med å drive påvirkningsarbeid. Det blir prinsipielt betenkelig hvis de bruker penger på å opprettholde sin egen eksistens. På den annen side vil de ha adgang til å informere om egne erfaringer i forbindelse med en høring som omhandler deres arbeidsområde, mener Mellbye.
– Salgslagenes rolle i debatten blir prinsipielt det samme som et forvaltningsorgan, og situasjonen kan på den måten sammenlignes med at noen foreslo å legge ned fiskeridirektoratet, og så hyret direktoratet inn et kommunikasjonsbyrå for å argumentere for sin eksistens. Man har gjennom råfiskloven og fiskesalgslagsloven etablert en fiskerimakt, der salgslagene kan fastsette en minstepris for å sikre fiskerne en minste betaling for fisket. Jo lenger salgslagene opererer fra spørsmålet om minstepris, desto mer spesielt er det at den ene parten, salgslagene, får bestemme i saker som også angår kjøperne.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.