–Jeg opplevde dommen som fryktelig urettferdig. Som privatperson trodde jeg virkelig at jeg var bedre beskyttet, sier Bjørn Grene, som var styreleder og hovedeier i barneutstyrsbutikken Lille Meg i Kongsberg frem til konkursen i desember 2012.
Våren 2012 permitterte han daglig leder Siv Holm Listøl, som kom tilbake på jobb etter å ha vært hjemme med sin alvorlig syke datter i over ett år. Årsaken var butikkens anstrengte økonomi, med negativ egenkapital siden 2009, og at Listøl ikke hadde anledning til å jobbe mer enn 50 prosent. I september ble hun sagt opp fordi butikken skulle avvikles. Hun krevde så erstatning for usaklig permittering og oppsigelse.
– Siv Holm Listøl valgte å ta ut søksmål da hun mistet jobben som daglig leder til fordel for en vikar, skriver advokat Robert Kjøsnes til DN.
Han sier at hun kun skulle jobbe halv tid i en kort periode, for så å komme tilbake i full stilling.
– Min klient fremholdt i rettssaken at hun med sin kompetanse, ansiennitet og sin rolle som eier av en tredjedel av bedriften, ville ha bedre forutsetninger for å være med på å redde virksomheten, enn det vikaren hadde, skriver Kjøsnes.
– Jeg mente jeg handlet ut ifra hva som var best for butikken. Jeg tror det er veldig mange som meg, som ikke er garvet i jus og styreansvar, som ikke er klar over hvordan risikoen for styret øker når økonomien i en bedrift blir dårlig, sier Grene.
I tingretten fikk daglig leder medhold og ble tilkjent en erstatning på 278.000 kroner. I lagmannsretten ble erstatningen redusert til 100.000 kroner.
Kjøsnes beklager at anken til Høyesterett ble avvist.
– Går jeg inn i nye styrer nå, blir det med et langt mer årvåkent blikk, og jeg ville tegnet styreforsikring. Da er du ihvertfall delvis dekket, sier Grene.
«Amerikanisering»
Han er ikke alene om å måtte betale personlig erstatning som styremedlem.
Siden årtusenskiftet har 150 erstatningskrav mot styremedlemmer kommet opp til doms. 85 av disse har endt med at styremedlemmer har måttet betale av egen lomme. Antallet saker har økt kraftig de siste fire årene (se grafikk). Det viser en gjennomgåelse advokat Ingvald Falch i Advokatfirmaet Schjødt har gjort i juristenes database Lovdata. Det reelle antallet er nok enda høyere, ettersom svært mange av avgjørelsene fra tingrettene ikke inngår i databasen.
– Det som har overrasket meg mest, er antallet slike saker, og hvor mye de har økt. Vi ser en form for amerikanisering der de som ikke når frem med krav mot et aksjeselskap i økende grad går til sak mot styremedlemmer, sier Falch.
– Som medlem av et styre har man en rekke konkrete plikter som må overholdes. Snubler man i disse, er det lettere å bli erstatningspliktig enn i vanlige erstatningssaker. Man skal blant annet sørge for god forvaltning, forsvarlig egenkapital, holde tilsyn, påse at daglig leder rapporterer til styret. Altfor mange har enten ikke satt seg inn i reglene eller latt være å følge dem, sier Per M. Ristvedt, også advokat i Schjødt.
– Styreansvaret er personlig, og hvis man ikke har tegnet forsikring, kan det bli ganske ubehagelig. De fleste sakene vi gikk igjennom, endte med erstatninger på mellom en halv million og fem–seks millioner kroner, sier Falch.
Falch har funnet flere dommer som tyder på en skjerping av aktsomhetskravet for styremedlemmer de siste årene.
– Høyesterett har så langt avvist å ta stilling i noen slik sak, så det hadde vært ønskelig om landets øverste rett gjennomgikk de prinsipielle sidene av styrets erstatningsansvar.
Tom krybbe
De fleste sakene handler om styremedlemmer i små og mellomstore bedrifter. Ofte er disse også aksjonærer som har fulgt driften i selskapet tett.
– En rekke dommer viser at det er lov til gjøre feil og feilvurderinger. Dermed er det også mange frifinnelser, sier Per M. Ristvedt.
De mener langt flere selskaper bør sørge for å forsikre styrets medlemmer, ikke bare de store selskapene med eksterne styremedlemmer. Det inkluderer også borettslag, hvor det har oppstått flere saker, ifølge de to advokatene.
– Dessverre har vi sett noen eksempler på at selskaper på konkursens rand har sluttet å betale på forsikringen. Det har gitt noen en ubehagelig overraskelse.
Over 40 prosent av sakene som ender med erstatning, er anlagt fra en kreditor som selskapet har kontrakt med. Det overrasket Falch.
– Utgangspunktet bør være at enkeltkreditor gjør undersøkelser og sikrer seg før man inngår en kontrakt, ved å gjøre kredittsjekk, sørge for garanti fra morselskap, bank eller forskuddsbetaling.
– Men lar ikke for mange styremedlemmer et selskap gå med tap for kreditorenes regning?
– Det er en vanskelig avveiing. Flere dommer konkluderer med at det kan være i kreditorenes interesse å forsøke å berge selskapet, sier Falch.
Les også:
Flere kanselerte Norwegian-avanger
- Ville vært katastrofalt for Norge
Blåst av banen av Tesla - igjen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.