I Barentshavet vokser bestanden av snøkrabbe eksplosjonsartet. Om få år kan krabben gi grunnlag for en milliardindustri. Fisket er allerede i gang, men på feil side av grenselinjen mot Russland.
Forvaltningen av den nye krabbearten er i sin spede begynnelse. Det eksisterer ingen avtale om kvoter mellom Norge og Russland slik det gjør med kongekrabben. Norske myndigheter har åpnet for fiske etter snøkrabben.
I Smutthullet
Krabbefisket skjer i det 67.000 kvadratkilometer store Smutthullet. Dette er internasjonalt farvann, eller «åpent hav» fordi de økonomiske sonene ikke kan gå lenger ut i havet enn 200 nautiske mil. Mesteparten av Smutthullet ligger på Russisk side.
– Opp til russerne
Norske og russiske fartøy kan fiske både i de økonomiske sonene og i Smutthullet på kvotene som er fastsatt. Problemet er at krabben ikke er en fisk. Snøkrabben lever på havbunnen, og Havforskningsinstituttet definerer den som en sedentær (stedbunden) art. Da er det sokkelgrensene, ikke fiskerigrensene som avgjør eierskapet.
– Da er det ikke noe smutthull. Så lenge krabben befinner seg på en kontinentalsokkel, er det kyststatens kontinentalsokkel som definerer eierskapet og forvaltningsansvaret. Det er strengt tatt opp til russiske myndigheter hvordan krabben skal forvaltes, sier forskningsdirektør Alf Håkon Hoel til NTB.
Ikke fiskeressurs
Han får støtte av havrettsekspert og jussprofessor Tore Henriksen ved UIT Norges Arktiske Universitet.
– Det framstår som om snøkrabben blir forvaltet som en fiskeressurs når norske og europeiske fiskere fisker snøkrabbe i Smutthullet uten at russerne reagerer negativt. Hvis snøkrabben er en sedentær art og befinner seg på russisk side av grenselinjen, er det opp til russiske myndigheter å bestemme hvordan og hvem som skal få fiske krabben, sier Henriksen til NTB.
Går vestover
Forskningsgruppeleder Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet i Tromsø bekrefter at de enorme mengdene med snøkrabbe befinner seg på russisk side i Barentshavet.
– Vi forventer at den skal fortsette vestover og inn på norsk kontinentalsokkel. Med litt tålmodighet skal det bli mye snøkrabbe på norsk side også. Da kan kongekrabbefisket framstå som et hobbyfiske i sammenligning, sier Hvingel.
Det er bare 19 år siden den aller første snøkrabben ble registrert på Gåsbanken ved Novaja Semlja. Det er mye forskerne ikke vet om krabben. Om den har vandret nord for Russland fra Beringhavet, eller om den har kommet med ballastvann. Det de derimot er sikre på, er at det er enorme mengder av den nå.
– Når en ser på Barentshavet som økosystem, kan vi heller undre oss over hvorfor den ikke har vært her tidligere. Det er et ideelt økosystem for snøkrabben. Vi har forsøkt å gjøre estimater, men blir svimle av tallene. Canadiske eksperter tror at det er verdens største bestand av snøkrabbe som er under oppbygging i Barentshavet – og deres beregninger stemmer overens med våre, sier Hvinger.
Nummer to
Beregningene fra Havforskningsinstituttet viser at det er fullt ut forsvarlig å ta ut mellom 50.000 og 75.000 tonn de kommende ti årene. Når bestanden er fullt utviklet, kan det årlige uttaket bli så høyt som 150.000 tonn. Med dagens kilopris på 25-40 kroner kan førstehåndsverdien av snøkrabben bli på 1,5 til 6 milliarder kroner årlig. Da nærmer vi oss verdien av de norske torskefangstene i nord.
Men det er et stykke fram til fisket oppnår slike dimensjoner. Tall fra Norges Råfisklag viser at det i 2014 ble landet nesten 1.900 tonn snøkrabbe til en verdi av 52,6 millioner kroner fra fire norske båter i fjor. Råfisklaget antar at fangsten dobles i år.
Les også: Selges etter 68 år i familiens eie
-Når blodårene begynner å synes på magen, da er du tynn
Omfattende dataflytting var vellykket
Ugland selger rekordeiendom ved sjøen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.