Oppdrettsgründeren Jim Roger Nordly fra Leknes i Lofoten tjener over 100 millioner kroner i året på å selge legemidler mot lakselus, men er imot lusereglene som har gjort ham til mangemillionær.
– Jeg tjener penger på hver nye luseregel myndighetene kommer med, men skjønner ikke hvorfor vi skal tjene penger på dette. De skjerpede kravene fører ikke til mindre lus og hjelper ikke villaksen. De eneste som tjener på dette er vi som selger lusemidler. Lakselusa har skapt en hel industri, sier Nordly, som er daglig leder i «lakseapoteket» Europharma og har en formue på 80 millioner kroner.
En fjerdedel av fjorårsomsetningen på rundt 500 millioner kroner kom fra salg av medisiner mot lakselus.
– Det er ingen grenser for fantasien. Det går knapt en uke uten at en eller annen ringer om en SnakeOil-greie mot lakselus. Gud vet vi har testet mye rart mot lusa. Vi har testet, testet og testet. Vi spyler, vi vasker, bruker luselaser og luseskjørt og jeg vet da f ... hva vi ikke gjør, sier Nordly, som totalt omsetter for en milliard kroner i sine havbruksselskaper i år.
Milliardindustri
Strengere regler mot lakselus er blant de viktigste årsakene til kostnadsøkningen i lakseoppdrett de siste årene, ifølge en ny rapport fra Nofima. Ifølge forskerne brukte oppdrettsnæringen mellom 3,2 og fire milliarder kroner på å bekjempe lakselus ifjor.
– Oppdretterne bruker mye penger på dyre lusebehandlinger, mer kontroll og telling av lus og forebygging. Det har en skapt en stor business og skaper ringvirkninger ute i distriktene. Lus er en viktig kostnadsdriver, for lusekostnaden er femdoblet de siste fire årene, fra 2011 til 2014, sier forsker Audun Iversen på Nofima, som har laget undersøkelsen.
Han mener lusekostnadene «ikke er en bærekraftig måte å utvikle næringen på» og at utviklingen «ikke kan fortsette».
– Bare bruken av lusemidler har på få år økt fra ti til 55 øre per kilo laks. Næringen brukte over 750 millioner kroner bare på lusemidler ifjor. Lusekostnaden er nå på minst 1,80 kroner per kilo laks, forteller Iversen.
På standen ved siden av Europharma selger salgssjef Tore Laastad i Steinsvik as den nye luseknekkeren Thermolicer, som for 18,5 millioner kroner koker ihjel lakselus. Hittil har de solgt ni maskiner, som har like mange rør og samme størrelse som «Il tempo gigante».
– Luseblodet koagulerer ved 33 grader. Det er en voldsom interesse for maskinen, og kø av folk som vil se. Vi har hatt problemer med å produsere nok, men skalerer nå opp produksjonen for å møte etterspørselen, sier Laastad.
Noen meter unna står to unge menn ved en container og viser frem den nye luselaseren, som på noen millisekunder identifiserer og dreper lakselus under vann. For fem millioner kroner får du seks luselasere som varer i fire år.
– Vi når salgsmålet vårt på 50 lasere i år og planlegger å doble produksjonen neste år, sier Øyvind M. Fjeld i Stingray Marine Solutions.
Dreper 20 millioner laks
Lusebehandlingen er tøff for laksen. Ifølge gründer Nordly fører de strenge lusekravene til at næringen tar livet av 20 millioner laks per år.
– Myndighetenes krav mot lakselus er kraftig skjerpet de siste syv-åtte årene, uten at de har ført til mindre lus. Lusegrensen er flyttet nedover, og grensene er basert mye på synsing og magefølelse. Det er synd myndighetene ikke skiller bedre mellom magefølelse og fakta. Disse kravene fører ikke til mindre lus og har ikke hjulpet villaksen. De eneste som tjener på stadig nye regler er vi som selger lusemidler, sier Nordby.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen