I mai opprettet Økokrim en egen tipstelefon for dem som ønsket å rapportere om skjulte midler i utlandet. Bakgrunnen var avsløringene etter Panama-papirene i april med lekkede dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har bistått personer med å opprette selskapsstrukturer i skatteparadiser.
– Vi har fått inn noen titall henvendelser. Om vi etterforsker noen saker kan jeg ikke opplyse om – av hensyn til etterforskningen, sier Petter Nordeng, førstestatsadvokat og avdelingsleder i Økokrim.
Gransker papirene
Skatteetaten har heller ikke gjort vedtak om ekstra skatt så langt. Men det er kommet noen flere «egenmeldinger» om midler i utlandet – et forhold skattedirektøren ikke utelukker har vært utløst av papirene som ble lekket offentlig i april.
Disse opplysningene er nå i full gang med å ettergås.
– Skatteetaten jobber fortsatt med å analysere det nedlastede materialet og det vi har mottatt, for å få klarhet rundt skatteforhold. Det tar tid og ressurser både det å gå gjennom en slik datamengde som Panama Papers utgjør, og å følge opp med å kartlegge faktiske forhold. Det er derfor for tidlig å si noe om resultater, sier seksjonssjef Line Wilberg i etaten.
I Norge er det særlig storbankene Nordea og DNBs Luxembourg-filialer som har havnet i søkelyset. Bankledelsene i Skandinavia har beklaget en tilsynelatende aktiv praksis for å hjelpe kunder med å holde midler skjult, deriblant DNB-sjef Rune Bjerke.
Skatteetaten arbeider nå med å få ut videre opplysninger fra Luxembourg-avdelingene.
– Innhentingen av opplysninger skjer via skatte- og bistandsavtaler. Vi har ikke mottatt opplysninger direkte fra bankene, men gjennom avtaler om utlevering av bankopplysninger fra utlandet. Når det gjelder DNB har vi mottatt opplysninger fra deres virksomhet i Luxembourg via bistandsanmodning. Det jobbes også med å få til en lignende utveksling av opplysninger fra Nordeas avdeling i Luxembourg, sier Wilberg.
Amnesti
Skatteetaten har i en årrekke hatt sitt eget system for selvmelding av midler som er skjult og unndratt beskatning.
De som selv melder inn beløp kan få «skatteamnesti». Dette betyr at midlene blir beskattet ordinært.
Dersom skatteetaten selv oppdager skjulte beløp kan det påløpe tilleggsskatt på opptil 60 prosent og eventuelt også påfølgende politianmeldelse. Slike selvmeldinger skal ha økt noe, uten at etaten kan gi helt oppdaterte tall i ferietiden.
Tidligere i år oppga skatteetaten at det var kommet inn rundt 170 selvmeldinger – offiisielt kalt meldinger om «frivillig retting» – i perioden januar til mai i år. Omkring hundre av disse kom i april. I 2015 var tallet for samme periode 140, derav snaue 50 i april.
Les også:
Verdien i noen av Trondheims fremste presisjebygg ble anslått til 3,6 milliarder: Hevder verdien ble blåst opp
– Egentlig er jeg fire år for tidlig ute. Det var OL i Japan vi siktet mot. (D2)
Valutasmell: Tapte like mye som han lånte(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.