Dette flyet kan skjule hvordan det egentlig står til i norsk økonomi
- Totalbildet blir litt vel positivt, mener sjeføkonom.
Publisert:
Oppdatert:
Fra overleveringen av det første F35-flyet til Norge på Lockheed Martins fabrikk i Texas tidligere i høst. Foto: Ørjan F. Ellingvåg.
(Foto: Ørjan F: Ellingvåg)
Mer...
Presisering: Anskaffelsen av et F-35-jagerflyet førte til at veksten i offentlige investeringer var høy i tredje kvartal. Flyet er imidlertid importert fra USA og påvirker dermed ikke veksten i fastlandsøkonomien i kvartalet.
Ferske tall viser at aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi var overraskende sterk i årets tredje kvartal. Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets har imidlertid bitt seg merke i at det er spesielt én post som bidrar mye til denne utviklingen:
Offentlige investeringer økte med hele 14 prosent i kvartalet.
- Det er en ganske imponerende økning og var delvis et resultat av en leveranse av et nytt jagerfly. Dette er i så fall en soleklar engangseffekt, sier Due-Andresen.
Jagerfly trekker opp
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), som tirsdag presenterte den norske aktivitetsutviklingen i det kvartalsvise nasjonalregnskapet, skyldes rundt én fjerdedel av veksten i offentlige investeringer leveransen av det aller første av inntil 52 nye F-35 jagerfly til Norge fra den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og Norges forsvarsledelse tok i mot det første flyet - før tiden og til avtalt pris - under en seremoni på Lockheed Martins fabrikk i Texas i september i år.
Kjøpet av nye F-35-jagere er Norges største offentlige anskaffelse gjennom tidene. De inntil 52 nye jagerflyene er budsjettert å koste nærmere 70 milliarder kroner. Dermed er det kanskje ikke så overraskende at hver leveranse faktisk kan gi merkbare utslag i tallene for utviklingen i norsk økonomi.
Nå er det riktignok også flere andre forhold som også bidro til økte offentlige investeringer i kvartalet.
- Det er nok også slik at offentlige investeringer generelt er høyere enn vi ventet. Det trekkes frem at veksten er knyttet til oppgradering og utbytting av skolebygg, sier Due-Andresen.
Bidrar til å løfte veksten
Handelsbanken har beregnet at offentlige investeringer bidro til å løfte den samlede veksten i fastlandsøkonomien med 0,8 prosentpoeng i kvartalet. Samlet etterspørsel utenom offentlige investeringer trakk imidlertid ned veksten med 0,6 prosentpoeng.
I tillegg til offentlige investeringer bidro også høyere nettoeksport og fortsatt vekst i boliginvesteringene til veksten i kvartalet, ifølge Handelsbanken.
- Det generelle bildet for norsk økonomi er svak utvikling i husholdningenes konsum og svak utvikling i bedriftenes investeringer. Og så er det det offentlige som redder totalen i tredje kvartal, sier Due-Andresen.
- Totalbildet blir litt vel positivt gitt den offentlige posten, legger hun til.
Flat utvikling i forbruket
- Det som er viktig for å drive norsk økonomi videre nå er at vi har en videre vekst i konsum og investeringer i husholdninger og i næringslivet. Det er ikke bare den norske staten som kan drive norsk økonomi videre, sier Due-Andresen.
Økonomene i DNB Markets ventet på forhånd at privat forbruk ville falle fra andre til tredje kvartal. Fasiten viste en vekst på 0,1 prosent.
- Dette er gode nyheter, selv om utviklingen er mer eller mindre flat. Det betyr at nordmenn ikke har satt på sparebremsen fullstendig, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Venter på nettverksrapport
Den samlede kvartalsvise veksten i fastlandsøkonomien var på 0,2 prosent i tredje kvartal, helt på linje med Norges Banks forventning. Tallet i seg selv taler derfor ikke for et ytterligere rentekutt i desember.
Due-Andresen i Handelsbanken vil likevel ikke utelukke mulighetene for at renten vil bli satt ytterligere ned før året er omme. I begynnelsen av desember kommer sentralbankens regionale nettverksrapport, der bedriftene selv beskriver hvordan de opplever at norsk økonomi utvikler seg.
- Får vi tall fra regionalt nettverk som er enda svakere enn de var i andre kvartal, at de indikerer at veksten fremover blir enda lavere, så tror jeg det er gode sjanser for et rentekutt til tross for dette bnp-tallet, sier Due-Andresen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
