Aktiviteten i norsk økonomi vil bli svakere i år enn Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere har sett for seg, viser prognoserapporten «Økonomiske analyser» som byrået legger frem torsdag.
«Oljeprisen har stupt og norsk økonomi er for tiden inne i en klar konjunkturnedgang», skriver SSB i rapporten.
Anslaget for den økonomiske veksten i år, målt ved bruttonasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge, justeres ned til 1,4 prosent. I desember ifjor anslo SSB at veksten ville bli på 2,0 prosent i år.
Til sammenligning var veksten ifjor på moderate 1,0 prosent. Det er den svakeste veksten siden finanskrisen i 2009.
«Det var knapt vekst gjennom andre halvår ifjor og arbeidsledigheten har økt med nær 1,5 prosentpoeng i løpet av halvannet år. Vi regner med at konjunkturnedgangen bringer med seg lav eller ingen reallønnsvekst og at arbeidsledigheten fortsetter å øke litt i år», skriver SSB i rapporten.
SSB peker samtidig på at det kraftige fallet i etterspørselen fra oljenæringen er blitt motvirket av flere faktorer som vil påvirke norsk økonomi også i tiden fremover:
Lav og stadig lavere rente
Svak krone
Økt pengebruk over offentlige budsjetter
Disse faktorene vil bidra til høyere vekst gjennom inneværende år, mener byrået.
«Den internasjonale veksten tror vi også vil ta seg litt opp, og når fallet i oljeinvesteringene gradvis reduseres mot slutten av dette året, er det grunnlag for en beskjeden oppgangfra tidlig neste år. I tråd med dette venter vi at ledigheten etter hvert vil komme litt ned», skriver SSB.
SSB venter at veksten vil ta seg opp til 2,3 prosent neste år og bli på 2,4 prosent i både 2018 og 2019.
Ledighetstopp i år
Ledigheten vil etter hvert komme litt ned, ifølge prognosene. I prognosene topper ledigheten på 4,7 prosent i år, målt som årsgjennomsnitt i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). De neste årene ventes den å falle slik at den når 4,1 prosent i 2019.
Samtidig vil reallønnsveksten fremover «fortsatt være svakere enn hva vi har vært vant til de siste 25 årene».
«Mens reallønnsveksten i år kan komme til å bli nær null, innebærer våre anslag en gradvis økning i årene deretter og at reallønnsveksten kommer opp i moderate 1,2 prosent i 2019», skriver SSB.
Ringvirkningene vil trolig spre seg
Selv om fallet i oljeprisen har hatt en betydelig negativ innvirkning i økonomien, påpeker byrået at effektene på det samlede aktivitetsnivået tross alt har vært relativt begrensede.
«De negative virkningene har først og fremst kommet gjennom direkte etterspørselsimpulser fra petroleumsvirksomheten», skriver SSB.
Oljeinvesteringene har falt med hele 27 prosent fra et rekordhøyt nivå i tredje kvartal 2013 frem til fjerde kvartal ifjor. Dette tilsvarer at den samlede etterspørselen fra petroleumsvirksomheten er blitt redusert tilsvarende tre prosent av fastlands-bnp, skriver SSB
«En del av dette har blitt motsvart av lavere import, og importandelen har trolig gått noe ned og dempet konsekvensene av etterspørselsfallet for norsk produksjon».
Nedgangen har rammet noen næringer, regioner og yrkesgrupper hardere enn andre, påpeker byrået i rapporten.
«Det har vært en markant stigning i ledigheten på Sør- og Vestlandet, mens ledighetsøkningen så langt er mer beskjeden eller helt fraværende i andre deler av landet. Effektene vil trolig spre seg etter hvert», skriver SSB.
Se DNtv: - Man begynner å få en viss tiltro til at vi har sett bunnen i oljemarkedet for denne gang
- Man begynner å få en viss tiltro til at vi har sett bunnen i oljemarkedet for denne gang
DNs kommentator Bård Bjerkholt om oljeprisen og norsk økonomi
02:15
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
