Fredag satte Nordea opp renten på enkelte av sine norske boliglån med inntil 0,20 prosentpoeng. Det er mange år siden sist en norsk bank satte opp renten.
– Det er litt uventet å se at rentene blir satt opp. Det er jo en stund siden sist, påpeker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
Han tror, som bankanalytikerne, at flere av bankene kan gjøre det samme.
– Jeg tror det er godt mulig at andre banker følger etter, men det er ikke noe som ligger til rette for at det skal komme ytterligere økning i hverken Norges Banks rente eller pengemarkedsrentene med det første, sier Swedbank-økonomen.
Spørsmålet er om norsk økonomi tåler høyere renter. Gjeldsveksten fortsetter å holde seg høy, og tall fra Statistisk sentralbyrå fredag viste at husholdningenes bruttogjeld steg med 6,1 prosent i august. Nordmenn har i snitt mer enn dobbelt så mye gjeld som de har i årsinntekt.
Frykter for pengebruken
Andreassen tror ikke husholdningenes belåning ennå har nådd et nivå der mindre renteøkninger kan gjøre at mange havner i uføre. En av årsakene er bankenes krav til egenkapital, og at en derfor ikke kan låne boligen «opp til pipa».
– En renteøkning nå kan imidlertid være nok til at noen få husholdninger må legge om kursen og begrense pengebruken, så følger andre etter. Da blir økonomien svakere, og det får konsekvenser for alle. Dette er den uheldige konsekvensen av at gjeldsnivået er blitt så høyt, sier han.
Ifølge ham burde en renteøkning på 0,20 prosentpoeng egentlig være helt uvesentlig, men det er ikke nødvendigvis sikkert nå.
– Det kan hende at dette gjør noe psykologisk med folk. Det kommer jo som en overraskelse på mange at norske renter kan stige, ettersom det er veldig mange låntagere som aldri har opplevd det før. Det kan nok være en isende følelse av typen «Faderullan, kan rente stige?». Det er nok til folk kan begynne å redusere pengebruken, sier han.
Forrige gang norske banker drev med renteøkninger, var under Finanskrisen i 2008, ifølge SSB-tall.
Kan ramme boligmarkedet
Knut Anton Mork, tidligere sjeføkonom i Handelsbanken, og nå professor ved NTNU i Trondheim, advarte nylig om en norsk boligboble. Han er ikke overrasket over at en bank nå setter opp renten.
– Bankenes marginer har jo vært skvist veldig hardt. Det henger sammen med at pengemarkedsrentene steg selv om Norges Bank kuttet styringsrenten i mars, sier Mork.
Han er usikker på hvordan en renteøkning nå vil bli mottatt.
– Jeg er usikker på hvor mye en så liten oppgang som dette kan ha å si. Men jeg er likevel spent på om det kan gi en sentimentvirkning. Det kan gjøre folk oppmerksom på at ting kan skje selv om styringsrenten forblir uendret, sier han.
– Et spørsmål er om dette gjør noe med kredittveksten. Det vil i så fall gå utover boligmarkedet, og som jeg har påpekt tidligere har vi fått en finanssektor som er ukomfortabelt bundet fast til boligmarkedet, sier Mork.
Fastrente
Men hva kan man gjøre hvis man frykter at rentene vil stige fremover? Fastrentelån kan da være svaret for mange, mener Swedbanks kredittanalysesjef Pål Ringholm. Ifølge Finansportalen.no har flere banker tiårig fastrente på rundt tre prosent.
– Mange personer med høy boliggjeld vil ikke tåle at rentenivået stiger med flere prosentpoeng. Da er en fastrente i ti år en billig forsikring. Skal man binde, så må det gjøres over flere år, sier Ringholm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.