- Listen er ikke lang, for å si det sånn.
Leder Marit Hoel i CCD Norway er utålmodig. På fem år har svenske og danske bedrifter rast fra norske bedrifter når det gjelder dokumentasjon av samfunnsansvar.
Forskeren har sett på i hvor stor grad norske bedrifter rapporterer i henhold til to viktige standarder, nemlig FNs Global Compact og rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative (GRI)*.
Resultatet er langt fra oppløftende; blant de norske selskapene som er blant de 500 største bedriftene i Norden, rapporterer kun 13 prosent av dem til GRI.
Hele 33 prosent av de svenske selskapene gjør det.
- En åpen og gjennomsiktig kultur forebygger risiko, særlig i internasjonal virksomhet. Det handler også om å kunne varsle trygt om en usunn bedriftskultur, rolleforståelse, ledelsesproblemer og inhabile beslutninger, mener Hoel.
Syv av 67
Og det som kanskje er mest overraskende, er at delvis statseide eller statseide selskaper kommer svært dårlig ut. DN.no har gått gjennom alle de norske bedriftene som enten er helt eller delvis statseid, til sammen 67 selskaper.
Kun syv av dem gjør som de blir oppfordret til i eierskapsmeldingen, nemlig å knytte seg til FNs Global Compact, og rapportere om sitt arbeid med samfunnsansvar gjennom rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative.
- Å dokumentere hvordan selskapene utvikler etisk forretningsførsel og samfunnsansvar handler om hvor åpne de er. Stortinget har sluttet seg til at de bør gjøre dette gjennom Eierskapsmeldingen. Mange spørsmål som har vært oppe det siste året viser hvor viktig det er at også en tredje part vurderer selskapenes praksis, sier Hoel.
Eierskapet til de fleste statsselskapene sorterer under Nærings- og Handelsdepartementet og statsråd Trond Giske.
Den manglende rapporteringen i statsselskapene er bare en av flere ting han ikke greier å få bedriftene sine til å gjøre. Fra før av har han i mange år forsøkt å få bukt med lederlønnsutviklingen i statsselskapene, uten å lykkes.
Tidligere i høst ble det for eksempel kjent at det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom i mange år har vært lønnsledende blant norske eiendomsselskaper.
Les om lønnen i flere statsbedrifter her: Statoil-sjefen håvet inn
Prioriterer det ikke
BI-professor Øyvind Bøhren tror at listen over statsselskaper som prioriterer samfunnsansvar er så kort fordi staten ikke har dette høyt på prioriteringslisten.
- Jeg vil tro at dette handler om sanksjonsmidler, og hva eieren prioriterer. Staten sender jo eierbrev til styret i selskapene hvert år, og hvis de der hadde skrevet at dette er viktig, så hadde det nok også blitt gjort. Dette handler om måten eieren signaliserer hvor alvorlig selskapet tar det, og om hvor tett eieren følger opp for å sjekke hva som ble gjort, sier han til DN.no.
Som et eksempel trekker han frem kvinneandelen i ASA-styrene:
- Den gikk fra 12 prosent i 2002 til 40 prosent i 2008 fordi sanksjonen var likvidering for selskaper som ikke oppfylte kvoten innen 2008.
Han mener at staten også er gode på å ta samfunnsansvar gjennom oljefondet:
- Der er det bestemt at det skal være på plass etiske filtre, basert på blant annet samfunnsansvar. Ujevn praksis på tvers av statsselskapene kan derfor skyldes at eierdepartementet prioriterer og sanksjonerer ulikt fra selskap til selskap, sier han.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at alle børsnoterte selskaper med statlig eierskap rapporterer i henhold til GRI-standarden.
- I Eierskapsmeldingen er det uttrykt klare forventninger om at selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal leverandørkjede vurderer det samme. Disse forventningene er sentrale tema i dialogen som et ledd av vår oppfølging av selskapene på dette området, skriver departementet i en e-post til DN.no.
Nødvendig for å få til endring
I alt er det åtte norske selskaper som fyller begge rapporteringskravene og som rapporterer på nivået B+ eller høyere til GRI: Cermaq, DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Statoil, Statkraft og Storebrand, og KLP. Kun Statoil får full pott og karakteren A+, mens KLP får karakteren A.
- Rapporteringen er en integrert del av arbeidet med å ivareta vårt samfunnsansvar, og er også helt nødvendig i forbedringsarbeidet som vi hele tiden gjør, sier kommunikasjonssjef Jannick Lindbæk jr til DN.no.
Hoel mener, som Statoils Lindbæk, at det er spesielt viktig å rapportere med tanke på å finne ut hva som har gått feil. Det er lettere å gå ting å sømmene dersom selskapet har rapportert skikkelig på forhånd.
Et eksempel er det omfattende arbeidet 22. juli-kommisjonen måtte gjøre for å finne ut hva som skjedde både før og etter terrorangrepet.
-Vi trenger en debatt om dette. Det er jo spesielt viktig å rapportere slik at man i ettertid finner ut hva som gikk galt, sier Hoel, og avslutter:
- Vi må samtidig lære oss at etiske avveininger er vanskelige. Det er lett å sette opp idealer som bidrar til at det beste blir det godes fiende. Det er lettest å kritisere de som er åpne også om feilvurderinger. Kanskje burde vi nå konsentrere oss litt mer om de som ikke dokumenterer og dermed gir lite innsyn.
*Selskapene er registrert ut fra de fullstendige listingene i UN Global Compact og Global Reporting Initiative. Selskaper kan bruke retningslinjene til intern rapportering uten å tilslutte seg standardene, og vil da ikke være listet i standardene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.