Høyre og Fremskrittspartiet kan komme til enighet med opposisjonspartiene om Utsira-elektrifisering i løpet av onsdag. Partene forhandler nå om å sette en konkret tidsfrist.
Stortingets energi- og miljøkomité skal først avgi sin innstilling i saken torsdag, men en avklaring er ventet allerede onsdag kveld. Det store spørsmålet er om regjeringspartiene og Arbeiderpartiet vil gå med på å sette en frist til 2022 for elektrifisering av alle de fire feltene på Utsirahøyden i Nordsjøen.
Bransjenettstedet Upstream melder at det alt er enstemmighet i komiteen om en slik løsning, men etter det NTB har grunn til å tro er det for tidlig å slå fast dette for sikkert.
Les mer: Krever elektrifisering fra land innen 2022
Ap-press
For Venstre, KrF, SV og Miljøpartiet De Grønne har det vært viktig å få på plass en konkret tidsfrist, ikke minst fordi Arbeiderpartiet i forrige uke ble beskyldt for å spre usikkerhet om Utsira-avtalen.
Avtalen ble presentert av en samlet opposisjon i vandrehallen på Stortinget 16. mai, til stor forargelse for Høyre og Fremskrittspartiet. Frp-nestleder Per Sandberg gikk så langt som til å si at støttepartiene KrF og Venstre hadde brutt samarbeidsavtalen med regjeringen.
Les mer: Krever kraft fra land til hele Utsira-høyden og Avviser Ap-seier
Han fikk liten støtte for dette synet i egne rekker, men tonen var like fullt skarp. Beskyldningene om en «uryddig prosess» satt løst. Høyres Nikolai Astrup kalte det hele et kupp.
Så endret debatten fullstendig karakter da olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i forrige uke sendte sitt svarbrev til Stortinget. Arbeiderpartiets positive reaksjon fikk flere til å antyde at Ap nå hadde gitt etter for press fra LO og Statoil.
Partiets energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Lien Aasland så seg nødt til å rykke ut og forsikre at enigheten om full elektrifisering sto ved lag.
– Vi står last og brast bak avtalen, sa Aasland til NTB.
Vage formuleringer
Utsira-avtalen slår fast at regjeringen i konsesjonsvilkårene for det største Utsira-feltet, Johan Sverdrup, skal stille krav om full elektrifisering. Dette skal skje gjennom en såkalt områdeløsning som omfatter de tre øvrige feltene Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen.
I tillegg sier avtalen at en kabelforbindelse mellom installasjonene skal være på plass i «oppstartsfasen» av Johan Sverdrup. Og det er nettopp dette begrepet som i ettertid har voldt avtalepartnerne besvær. Ordet erstattet «første dag» i representantforslaget fra SV som Utsira-enigheten tok utgangspunkt i, noe flere fant påfallende.
– Det gjør at man har et visst slingringsmonn, men det må komme så raskt som mulig, sa Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB da avtalen ble kjent.
Men at «oppstartsfasen» kunne strekke seg over to faser eller byggetrinn, slik Arbeiderpartiet i forrige uke åpnet for, var for mange et overraskende stort «slingringsmonn».
– Hva oppstartfasen som begrep innebærer skal vi ha på plass når plan for utbygging og drift kommer til neste år, sa Aasland
– Det viktigste er ikke når, men at alle feltene skal forsynes med kraft fra land, tilføyde han.
Forsinkelser
Det store spøkelset som lurer bak disse spissfindige formuleringene er trusselen om utsettelse av gigantprosjektet Johan Sverdrup. For Arbeiderpartiet som for regjeringspartiene er det en soleklar forutsetning at forsinkelser ikke skal skje.
Ifølge Statoil er det imidlertid stor fare for utsettelse dersom Stortinget krever elektrifisering innen 2022.
Anonyme representanter for selskapet sier til Upstream at en kabelforbindelse til øvrige installasjoner først vil være mulig å bygge uten forsinkelser på Johan Sverdrup, i andre fase av feltutviklingen, mellom 2023 og 2025.
Les også:
Oljeministeren vil tømme norsk sokkel for olje
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.