I mars i år signerte Forsvaret en rammeavtale med selskapet Rheinmetall Man om levering av kjøretøy til en verdi over én milliard kroner.

Korrupsjonsekspert og forsker Tina Søreide ved Universitetet i Bergen kaller avtalen «oppsiktsvekkende».

Rheinmetall Man eies 49 prosent av den tyske industrigiganten Man. I 2009 ble Man dømt for korrupsjon.

- Da hadde selskapet vært involvert i korrupsjonssaker i Asia, Afrika og Europa i perioden 2002 til 2009. Man innrømmet bestikkelser for over 75 millioner euro og betalte så rundt 150 millioner euro i bot, sier Søreide.

- Tviholder på det formelle

Saken om Forsvarets avtale med Rheinmetall Man kommer opp i forbindelse med at reder Morits Skaugen anmelder Man for bedrageri  (NB. krever innlogging).

I en artikkel publisert i DN på lørdag viser Skaugen til at han allerede før jul advarte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mot å handle med det korrupsjonsdømte selskapet.

Les også forsvarsministerens svar: Feil og uredelig

Ifølge norsk regelverk har offentlige innkjøpere plikt til å la være å kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er dømt for korrupsjon (se faktaboks til høyre).

Forsvarsministeren var ikke tilgjengelig for en kommentar fredag, men departementet ved spesialrådgiver Birgitte Frisch understreket at Forsvaret ikke har inngått kontrakt direkte med Man-konsernet.

Dette er en forklaring korrupsjonsekspert Søreide reagerer på.

- Det er ikke greit at Forsvarsdepartementet tviholder på det formelle regelverket, mener hun.

Tre spørsmål

Søreide viser til at selskapet Rheinmetall Man ble etablert i 2010, like etter korrupsjonsdommen mot Man.

I dag eier Man 49 prosent av selskapet mens industrikonsernet Rheinmetall eier 51 prosent. Søreide mener derfor mye tyder på at selskapet ble etablert for at Man skulle unngå utestengningsreglene.

- Overfor Norge viste det seg jo å bli en suksess, sier hun.

Man avviser denne koblingen overfor DN.

- Det er riktig at joint venturen Rheinmetall Man Militærkjøretøyer, der Man eier 49 prosent, ble etablert i januar 2010. Det er derimot ingen kobling til saken fra 2009 som nevnes, sier talsmann for Man, Dominique Nedelhofer.

Søreide mener Rheinmetall Man ikke kan forventes å fungere særlig uavhengig av eierselskapet der korrupsjonen har funnet sted. Hun mener derfor Forsvaret må svare på følgende tre spørsmål:

  1. Hvorfor har Forsvarsdepartementet tillit til dette selskapet som ser ut til å ha blitt etablert som en del av en omgåelsesprosess av utestengingsreglene?
  2. Hva ville kostnaden være for Norge ved å velge en annen leverandør?
  3. Hvordan kan vi være så skråsikre på at Man ikke har betalt bestikkelser også til norske statsansatte eller politikere når de har gjort det i så mange andre sammenhenger?

Søreide utdyper det siste spørsmålet:

- Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved om det kan ha vært korrupsjon i forhold til norske myndigheter? Jeg har ikke noen grunn til å antyde det, men jeg mener vi fremstår som naive om vi ikke stiller spørsmålet i en slik sak.

DN var lørdag i kontakt med Forsvarsdepartementet.

- Vi inngikk en kontrakt med et datterselskap av Rheinmetall etter en omfattende anbudsprosesess. Vi er ikke part i saken, og har ikke noe ønske om å bli en del av en negativ kampanje i forkant av en rettsak, sier spesialrådgiver i forsvarsdepartementet, Birgitte Frisch.

Unibuss-saken

Ifølge korrupsjonsekspert Søreide er det ikke tvil om at Man er et selskap med «store integritetsutfordringer i ledelsen».

- Dette selskapet har betalt bestikkelser i alle retninger, inkludert i Norge i Unibuss-saken, sier hun.

I tidsrommet 2003 til 2005 skal Unibuss, som er heleid av Oslo Kommune, ha kjøpt inn 58 busser fra Man. Under en rettsprosess i Tyskland i 2011 kom det frem at en leder hadde utbetalt millionbeløp i bestikkelser til ledere i norske Unibuss for å sikre seg kontrakter på levering av busser.

Rheinmetall Man har ikke vært tilgjengelig for kommentar.


Les også:
Dette landet krevde tilgang til 140.000 samtaler på ett år
Stengt på Vinmonopolet
Anmelder industrikjempe for bedrageri dnPlus (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.