Artikkelen er oppdatert
I dag kan staten på egen hånd avsette og velge nytt styre i Telenor og Kongsberggruppen på dagen. Denne muligheten opphører den dagen staten selger seg ned til under 50 prosent.
- Grensene på en tredel-, en halvdel og to tredeler av aksjekapitalen handler om forskjellig grad av makt over selskapet, sier Øyvind Bøhren, professor ved Handelshøyskolen BI og leder av Senter for eierforskning.
Han mener det er betydelig forskjell på å eie over femti prosent og en tredel i et selskap.
- De fleste beslutninger på en generalforsamling vedtas på rent flertall, altså over 50 prosent.
Kontrollerer styre og ledelse
- Eier man 50,1 prosent av stemmene kan man kontrollere styret, og ettersom det er styret som ansetter og avsetter daglig leder, kan man også bestemme hvem som sitter i den posisjonen.
Eier man en tredel eller 34 prosent, som er regjeringens mål for blant annet Telenor og Kongsberggruppen, har man såkalt negativ kontroll.
- Du får negativt flertall i alle beslutninger som krever vedtektsflertall, det vil si to tredels flertall – det er for eksempel vedtektsendringer, fusjoner, fisjoner, kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse. Man kan nekte å være med på det, men man kan ikke tvinge det gjennom, sier Tore Bråthen, professor ved institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI.
Sikres hovedkontoret?
- Hva med plasseringen av hovedkontoret som politikerne er opptatt av?
- Det står i vedtektene hvor selskapets forretningskontor skal ligge. Men hva ligger i det? Man kan å størsteparten av virksomheten utenfor Norge. Telenor har allerede det i dag, sier Bråthen.
Kollegaen Bøhren er usikker på om det er noen faglig holdbare argumenter for at hovedkontor er et poeng i seg selv.
- Det ser ut som om alle partier henger seg på argumentet med hovedkontor. Det er også den historien Mæland brukte på Statens eierskapskonferanse. Grunnlaget må være at nedleggelse av hovedkontoret har negative konsekvenser ut over selskapet selv, det man kaller negative eksterne virkninger, sier Bøhren.
Hvis det stemmer, mener han det kan være et argument for statlig eierskap.
- Samtidig er dette en kilde til konflikt mellom staten og de private eierne. De samfunnsøkonomiske hensynene kan nemlig gå på bekostning av de bedriftsøkonomiske. Eksempelvis kan en fusjon og flytting av hovedkontor være gunstig for Telenor og dermed en fordel for den som bare er opptatt av bedriftsøkonomi, slik som de private aksjonærene. Slike konflikter ligger alltid på lur ved sameie mellom staten og privat, sier Bøhren.
Valgkomiteen bestemmer
- En eierandel på 34 prosent ivaretar statens mål med eierskapet som er å beholde hovedkontoret i Norge. I tillegg sikrer en slik eierandel at det ikke kan gjøres vedtektsendringer uten at staten er enig i dette., sier næringsminister Monica Mæland.
Hun påpeker at styrevalget uansett ikke skjer på direkte instruks fra staten.
- Når det gjelder valg til styret i deleide selskaper gjøres dette etter en innstilling fra en valgkomité/noiminasjonskomité hvor staten som stor eier er representert. Det ligger til styret å ansette selskapets ledelse.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.