Jeremy Oppenheim er klimaøkonom og forfatter av analysen The New Climate Economy, laget i samarbeid med en internasjonal komité av tidligere statsledere, blant annet Jens Stoltenberg.
Oppenheim er nå i Norge for å diskutere klima med norske politikere og delta på dagens Zerokonferanse.
Han kan ikke helt forstå strategien bak oljefondets investeringsportefølje.
- Man skulle tro at det norske oljefondet var undervektet i selskaper som lever av olje og gass, men det viser seg, overraskende nok, at fondet er overvektet på hydrokarboner, og i tillegg i finansielle selskaper som igjen har en sterk eksponering mot fossil energi, som Blackrock, sier Oppenheim.
Trenger kapital
Han viser blant annet til at den norske statens inntekter allerede er sterkt avhengig av oljeprisen gjennom eierskapet i Statoil.
- Dette er helt uavhengig av klimasaken. Det er basert på god gammeldags teori om corporate governance. Norge burde se på hele spekteret av investeringsmuligheter, sier han.
Skulle strategien endres, er det imidlertid ikke ubeleilig for klimakampen. Svaret på hva som er fornybarsamfunnets største hinder akkurat nå er nemlig:
- Kapital.
- Hvor viktig er det at store investorer går inn i dette markedet?
- Det er ikke slike investorer som trengs for å støtte den lille gründeren, men det er viktig for å øke volmene og markedenes størrelse, slik at gründeren kan være sikrere på fremtiden og ansette 20 i stedet for 2, sier Oppenheim.
Enorme behov
- Det er en pågående diskusjon i Norge om oljefondet kan investere i unoterte aksjer og infrastruktur. Hvordan kan dette markedet bli modent for institusjonelle investorer?
- Vårt syn er at behovene for investeringer i infrastruktur kommer til å bli betydelige de neste 15 årene. Tallet vi legger på bordet er seks trillioner dollar, sier Oppenheim.
Det tilsvarer 575.000 milliarder kroner, og kommer til å bli brukt på investeringer på i transport, energiløsninger, vannsystemer og byutvikling som følge av befolkningsvekst og sentralisering, ifølge rapporten. Det vil skje uavhengig av klimatilpassinger. FN-rapportens hovedbudskap er at dette må skje på miljøvennlig vis. Det må tas bevisste valg når man bygger nye transportløsninger og nye bydeler skal verden bevege seg mot lavutslippssamfunnet.
- Disse utbyggingene kommer til å bli finansiert delvis av private, og av fond som kan opptre som private, som nasjonale pensjonsfond.
Steg for steg
- Mener du at dette markedet er oversiktlig nok for institusjonelle investorer nå?
- Hvis spørsmålet er om dere kan investere 10 prosent av fondet i denne typen investeringer i dag, så er svaret nei, så klart er det ikke. Men hvis ideen er en modell der man øker investeringene fra 0 til 5 prosent de neste ti årene, så er det en sikker investeringsmulighet, sier han, og utdyper:
- Det vokser nå frem to typer av grønne investeringer som er tilpasset fond med krav blant annet til likviditet. Det ene er grønne obligasjoner som ligner på selskapsobligasjoner. Men fond vil ikke være for obligasjonstunge, og det andre som kommer er Yieldcos. Disse ligner på selskaper og dermed tar opp i seg inflasjonsutvikling, sier Oppenheim.
Yieldcos i USA er formet som aksjeselskaper og driver blant annet etablerte kraftselskaper.
- Hvorfor tror du Norges bank nøler med å endre investeringsstrategien sin?
- Jeg vet virkelig ikke. Og jeg finner det særlig interesant fordi selskapene de eier i dag er gode i å gi utbytte, men har ikke god vekst. Det er ikke sikkert at de blir en god kilde til inntekter de neste to til tre tiårene, som selvfølgelig er den relevante tidsrammen for Norge. Dere trenger ikke utbytte på kort sikt, sier han.
Les også:
Mener økonomer velger blindveier
Forventer klarering fra styret
– Norge bør gå inni private equity
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.